Torgeirs liv og tanker

Sjekk vår nye blogg

2009-02-15T20:55:00.002+01:00

Ja, vi er ikke de første til å gjøre det. Men vi har altså fått oss felles blogg. Kikk gjerne innom, og legg til link. Men glem ikke denne bloggen likevel.

En dårlig dag på jobben?

2009-02-14T11:00:00.004+01:00

Telefonen ringer. Tre ring. Et 22-nummer... det er typisk telefonselgere som ringer meg fra 22-nummer. Men tar jeg ikke telefonen nå, vil de sikkert bare fortsette å ringe og ringe de neste dagene. Like greit å kaste seg ut i det.
- Ja, det er Torgeir.
- Hallo Torgeir. Jeg ringer fra Gjensidige.
- Ja...?
- Jeg ser at du har to forsikringer hos oss - reise og innbo.
- Stemmer nok det, men...
- Ja, og hvis du har tre forsikringer blir du totalkunde og får dermed gunstigere pris.
- Åja, men du... det var i grunnen greit at du ringte nå. Jeg har lenge hatt planer om å ringe til dere selv.
- Javel?
- Du skjønner, jeg vil gjerne si opp reiseforsikringen min.
- Ehm... kremt... jaha? Hvorfor det?
- Fordi jeg har en gunstigere avtale gjennom jobben.
- Okey. Men... ja. Det kan jeg sikkert ordne for deg.
- Så da kansellerer du den for meg?
- Ja, jeg gjør vel det.
- Tusen takk. Hadet bra da.
- Hadet.

Håper ikke dama som var satt til å selge forsikringer opplevde omvendt provisjon; Å bli trekt i lønn for hver forsikringsavtale hun avslutta for en kunde.

Ikke helt gjennomtenkt?

2009-02-03T12:31:00.001+01:00

Jeg har fått meg nytt bankkort. Akkurat det pleier ikke å være så mye å skrive om, men denne gangen fikk jeg kort med databrikke. Flere og flere får dette, og det blir stadig vanligere at butikkterminalene ber deg; "Sett inn kortet". Når dette er blitt aktuelt for meg, har jeg innsett hvor kritisk jeg er.

Målet med det nye systemet er at det skal være mye sikrere enn de gamle magnetstripene. Og det kan helt sikkert være nødvendig med en oppdatering der. Magnetstripen er gammel og sårbar teknologi.

Problemet er at disse kortene er et stort sikkerhetsproblem. Ikke teknisk sett, men av praktiske årsaker. Bare se for deg denne settingen:

Før, når man skulle betale, tok man kortet sitt opp, trakk det gjennom korttermninalen og la det tilbake i lommeboka mens man tastet koden sin. Hele tiden holdt vi altså godt fast i kortet.

Nå skal vi altså sette kortet inn i leseren, taste koden og så vente - mens kortet står i. Du slipper altså taket, og begynner kanskje å legge noen småting du har kjøpt i lomma. Blir du distrahert eller er kronisk distre, kan du derfor risikere å gå ut av butikken uten kortet ditt. Det blir nemlig stående igjen i terminalen.

I tillegg føler jeg at det nye betalingssystemet tar lenger tid. Det er kanskje prisen vi må betale for sikkerheten, men går det ikke an å få til et sikkert, men lettere system?

Dette er ikke godt nok, syns jeg. Hva tenker du?

Diamanten min

2009-01-23T22:00:00.002+01:00

Jeg har en sykkel. Den er over ti år gammel, den er grønn og den er en skikkelig Diamant. I sommer fikset jeg den opp nok til at jeg kunne bruke den. Så nå sykler jeg på min gode, gamle og rustne 18-girssykkel.

Den 19. desember var jeg på tidligvakt. Etterpå syklet jeg til sentrum for å treffe Johanne. Der låste jeg sykkelen min fast utenfor Galleriet - kjøpesenteret som ligger midt i sentrumsgryta i Bergen. Etter å spist middag og handlet litt, tok jeg og Johanne bussen hjem. Sykkelen hadde jeg glemt...

Deretter gikk det slag i slag. Jeg glemte sykkelen helt, og jeg hadde heller ikke tid til å savne den de neste ukene. Joda, jeg tenkte nok på den av og til, men bare helt vagt og uengasjert.

Etter bryllup og reise kommer jo hverdagen tilbake, med jobb og tidspress. Jeg trengte sykkelen min. Det var likevel lite engasjement å spore når jeg tok turen innom Torgallmenningen igjen for å se etter den.

"Ribbet," tenkte jeg. Det må den i beste fall være. Det har jo tross alt vært både jul og nyttår, og den har stått midt i fyllesentrum. Men jeg ble overrasket. Der stod Diamanten min - helt slik jeg forlot den en måned tidligere.

Enten er bergenserne blitt bedre og snillere. Eller så er sykkelen min så stygg at ingen - ikke engang i stupfylla - ser verdien av å rappe den hjem en sen kveld. Jeg tror vel mest på alternativ b.

Nytt år, nytt liv

2009-01-19T11:32:00.000+01:00

Jeg tror alle har forståelse for at det har blitt lite blogging på meg den siste tiden. Men det er kjekt at folk savner nye poster så mye at de begynner å etterlyse de i kommentar-feltet. Med hardt kjør på jobben i desember, bryllupsplanlegging og
-gjennomføring, bryllupsreise og så hverdagsinnkjøring så har det vært mye å bruke tida på. Det har altså vært nok av ting å skrive om - men altfor liten tid til å gjøre det.

La meg begynne med det viktigste: Bryllupet var perfekt! Når jeg tenker tilbake på dagen er det faktisk ingenting jeg tenker vi skulle gjort annerledes. Gjestene ville kanskje funnet noe å sette fingeren på, men det viktigste er vel at jeg og Johanne er fornøyd? :) Flott dag, fantastisk nydelig brud, flott fest, utrolig mye folk, nydelig mat, kjekk underholdning og det gavebordet! Og i forrige uke fikk Johanne brevet fra byråkratene: Navnet hennes er nå Johanne Pauline Hauge. Gøy! :)

Mange har lurt på hvor vi skulle på bryllupsreise. Vi ville ikke si noe... ikke fordi vi var "redd" for andre mennesker, men det er litt deilig å reise ut i verden, uten at noen vet hvor du er. Reisemålet var ikke så spesielt, men helt ideelt for oss. Vi var på Gran Canaria, og bodde på Sunprime Atlantic View Suites & Spa. Nydelig hotell, med masse tilbud og aktiviteter. Fint vær hadde vi også.

I forrige uke måtte vi prøve å komme tilbake til hverdagsmodus. Johanne hadde obligatorisk uke på NLA, og jeg måtte sette meg inn i nye rutiner og lese de tusen mailene som var kommet mens jeg hadde ferie. Nå skal jeg forresten begynne 50% i ny stilling i TV 2. Jeg fortsetter i 50% som Media Manager, men skal også inn 50% som TK - Teknisk kvalitetskontroll. Blir greit med litt variasjon i arbeidsoppgavene.

I tillegg til skole og jobb har vi brukt utrolig mye tid og krefter på å få leiligheten i orden også. Johanne sitt flyttelass pluss alle bryllupsgavene gjorde at vi ikke hadde noe gulvplass igjen. Har vært slitsomt, men også gøy, og nå begynner vi å komme på plass. Vi har både fått lånt og kjøpt de møblene vi trenger, og skal snart få byttet de tingene vi fikk dobbelt av til bryllupet.

"Ja, hvordan er det å være gift da?" spør mange. Det er liksom et obligatorisk spørsmål, det. Når man får det samme spørsmålet om og om igjen kan kanskje svarene bli litt mindre entusiastisk etter hvert også. Men derfor skal jeg si dere en ting her og nå: Det er flott å være gift! Vi har én base, en husholdning, et liv sammen. Når vi er trøtte om kvelden kan vi bare gå og legge oss - og slippe å følge den ene hjem. Når vi våkner om morgenen er den andre der. Vi slipper rett og slett å bruke masse tid på å vente på den andre.

Det er bare så bra dette! 2009 har starta bra, og blir nok et spennende år. Jeg kjenner at jeg gleder meg.

Vi har ikke fått bildene fra bryllupet enda, så det av oss på kirketrappa har jeg rappa fra Lene sin blogg.

Kom, kom, kom!

2008-11-25T12:52:00.005+01:00

I år har konserten fått navnet "Kimer i klokker". Seraf følger opp tradisjonen, selv om vi i år må være i en annen kirke enn tidligere.

Det blir skikkelig julestemning, så jeg håper du tar med deg alle vennene dine og kommer. Du kan velge mellom lørdag 6. og søndag 7. desember. Stedet er Centralkirken, like ved Fløibanen.

Prisen er egentlig 150 kroner, men jeg har billetter til 120. Så ta kontakt.

Kikk gjerne innom Seraf sin hjemmeside også.

Heiane!! Over toppen, altså...

2008-11-14T19:44:00.001+01:00

Lenge siden sist nå. Det går stort sett i det samme... Men av og til skjer det ting som bryter med hverdagsmønsteret. Og noen ganger tar det helt av... :)

I går kveld var Johanne og jeg sammen med mamma og pappa på konsert med David Phelps. Amerikansk, kristen pop-artist. Kanskje verdens lyseste tenor? Jeg vet ikke, men det er i hvert fall det sykeste jeg har hørt.

Har lenge likt fyren. Å gå på konsert med han var derfor en gammel drøm som gikk i oppfyllelse. Og forventningene var skyhøye. Men likevel - jeg ble ikke skuffet! For hver sang toppet han seg selv... gang etter gang etter gang. Mer er det ikke å si!

Dette lever jeg en stund på.
Bildet har jeg forresten rappa fra Vibeke.

Høst til vinter på null komma niks

2008-10-28T16:52:00.002+01:00

I dag snødde det... på lørdag regna det sideslengs, og vinden blåste trær over ende. Men i dag snødde det. Plutselig var det vinter i Bergen. Ikke det at snøen la seg, men det er kaldt ute. Blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. ;)

Mitt liv så langt

2008-10-16T14:19:00.022+02:00

Siden bloggen min heter Torgeirs liv og tanker, så tenkte jeg det kunne være artig å lage en tørr liste over hvor jeg har levd livet mitt så langt. Litt selvsentrert, kanksje... men det er jo min blogg dette. :)

1982: Vi begynner med starten. Jeg ble født på Arima sykehus i Kobe, Japan. Datoen var 12. mai. To eldre søsken; Harald, som rett etter ble 5 år, og Reidun, som ble 3. Allerede samme sommeren flyttet vi, fordi mamma og pappa var ferdig med språkskolen.

1982-1984: Tamashima. En liten, japansk småby. Jeg husker naturlig nok ikke noe fra disse årene.

1984-1985: Karmøy. Som misjonærer flest hadde mamma og pappa også hjemmeopphold på 1 år. Vi bodde i farmor og farfar sitt hus på Tjøsvoll.

1985-1989: Kurayoshi. Tilbake i Japan, og jeg begynte bl. a. i barnehage. Eneste lyslugg blant mange svarthårede. Stakk jeg meg ut? Kanskje det... :) Her lærte jeg meg japansk, og syklet rundt dagen lang. 5 år gammel ble jeg storebror til Ingar. Vi bodde alle 6 i en enebolig som var 72 kvm stor. Jeg har veldig mange gode minner fra Kurayoshi, og det kjennes fremdeles litt som å komme hjem når jeg besøker stedet.

1989-1990: Det var på tide å begynne på skolen. 1. klasse gikk jeg på Grindhaug Skole på Karmøy. Dette året er eneste barneår jeg husker fra Norge. Jeg la om dialekten fra bokmål til kamøysk. Japansken glemte jeg fort...

1990-1996: Tilbake i Japan. Språket kom tilbake med en gang, men denne gangen med en annen dialekt. Vi bodde alle 6 årene i Kobe, og jeg gikk på Den Norske Skolen fra 2. til 7. klasse. Spilte base ball og piano, og lekte utrolig mye, både ute og inne. Det var i Kobe jeg var født, og byen ble nå min igjen.

1996-1998: Vi var ferdige i Japan på uviss tid. Kjøpte oss hus på Askøy, utenfor Bergen. Jeg begynte på Danielsen ungdomsskole. Savnet Japan mye, men fikk også mange gode venner, og trivdes litt etter litt i dette merkelige landet.

1998-2001: Måtte bort fra Bergen. Begynte på Lundeneset vidaregående skole, utenfor Haugesund.

2001-2002: Miljøarbeider på Kongshaug Musikkgymnas i Os, utenfor Bergen.

2002-2004: Journalistikk-studiet på Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand.

2004-2005: Interkulturell forståelse på Norsk Lærerakademi i Bergen. Var endelig klar for å komme hjem til Bergen igjen.

2005-2006: Jeg hadde utsatt verneplikten i mange år. Prøvde først å bli fritatt, men ble etter hvert klar for å prøve denne manndomsprøven. Ble sendt til Tyskland, og tilbragte 10 utrolige måneder som sjåfør i NATO. Basen lå i Ramstein, 100 km sør-vest fro Frankfurt.

2006-2008: Mamma og pappa reiste til Japan igjen. Jeg ble boende i huset på Ask, og mye skjedde i livet mitt. Jeg ble sammen med Johanne Pauline i september 2006. Etter en stund fikk jeg meg en jobb i TV 2 som jeg trivdes med.

2008: Kjøpte meg min egen leilighet på Gyldenpris i Bergen. Forlovet meg, og skal gifte meg rett før året er omme. Når jeg ser på livet mitt kjenner jeg at jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve. Gud har virkelig vært god mot meg!

Kledd i sort

2008-10-14T10:37:00.006+02:00

Akkurat nå er det begravelse for sjefen min. Han døde natt til forrige tirsdag, etter å ha kjempet mot kreft siden påsken i år.

Det var en alvorlig krefttype, men Eivind var hele tiden så optimistisk og positiv. Dette var en kamp han skulle kjempe - og vinne. Men til slutt måtte legene gi opp. Kroppen klarte ikke mer.

Han var en veldig godt likt avdelingsleder. Vi er rundt 50 ansatt i Sentralproduksjon, som han ledet. Det kan høres ut som en klisje, men døra til Eivinds kontor stod alltid åpen. Direkte talt. Uansett hvor travel schedule han hadde, var en alltid velkommen innom med spørsmål. Frustrasjon lyttet han til. Han ga råd, og tok avgjørelser. I dag var det satt opp buss til begravelsen. Den var full av kollegaer idet den kjørte av gårde.

Noen måtte være igjen på jobb også. Jeg er en av få som holder i tømmene. På en måte skulle jeg gjerne vært i begravelsen. Men samtidig hadde det vært tøft også... litt blanda følelser, sånn sett. Det har vært en utrolig rar stemning på jobb den siste uka. Det har brent et lys for Eivind. Vi savner han.

Høstferie innendørs

2008-10-07T11:49:00.001+02:00

Med en ferieuke til gode var det på tide å gripe penselen fatt. Stua i min nye leilighet har ikke akkurat vært pen, men med hjelp fra både mamma og min forlovede fikk vi gjort store ting. Dette er forberedelser til vårt første voksne hjem.

Før og etter, for de som måtte lure. ;)
Det var mye mer tidkrevende og fysisk slitsomt enn jeg hadde forestilt meg. Lærte mye i løpet av dagene det stod på; Det går alltid mer maling enn man skulle tro, flere strøk enn man egentlig orker og gidder, stygge rifter og sprekker i tak kan fikses greit med sparkel, sparkel må tørke i 24 timer før man pusser og maler over. For å nevne noe...

Men når man ser på resultatet, så var det virkelig verdt alt slitet. Nå er det godt å sitte i stua! :)

Teknologi for "gutta": Om HDTV

2008-09-26T13:05:00.003+02:00

I sommer skulle jeg endelig kjøpe meg ny TV. Som gutter flest går jeg på eventyrferd gjennom Elkjøp og Expert opptil flere ganger årlig. Men først nå fikk jeg virkelig gå på jakt. Når man kommer så langt er det vanskelig for "ekte mannfolk" å innrømme overfor ekspeditøren at en ikke skjønner bæret av hva han snakker om.

For tekno-friken i orange, grønn eller blå skjorte (med ALLE knappene trøkket godt igjen, helt opp til halsen) skal prøve å selge deg større og råere, flottere og dyrere enn du vet du har råd til. Og halvparten av tingene han prater er fullstendig over hodet på oss som står der og skal handle. Men å innrømme dette, det tør vi ikke. Hva slags mannfolk er vi dersom vi ikke kan vår teknologi? Derfor blir vi stående og nikke og si "mhm" på de rette stedene - og kommer hjem med et monster-TV vi overhodet ikke trenger.

Altså: Å kjøpe TV er ikke lenger bare-bare. De siste årene har flatskjermene fullstendig overtatt etter de gamle bilderør-skjermene. Og sammen med de blir det gjort et stort nummer ut av begreper som HD og HDTV. Men hva er egentlig HDTV?

Jeg vet det er begrenset hvor mange som bryr seg, men for de to-tre som gjør det: Her er helt enkel og praktisk info. Så slipper du å føle deg fullstendig dum når du går ut for å handle ny skjerm. ;)

HDTV står for High Definition Television, og er en helt ny måte å sende, motta og vise fjernsyn på. Vi får bedre bilder som er langt mer virkelighetstro enn noe vi har opplevd før. HDTV skal være den største endringen innen fjernsyn siden overgangen til fargefjernsyn for nesten 40 år siden.

Med HDTV får vi i tillegg til fem ganger bedre oppløsning også et bilde i bredformatet 16:9. Lyden er som på DVD-filmer. Dette betyr likevel ikke at man automatisk har HD selv om man ser på TV i bredformat. Både NRK, TV 2 og TV Norge sender i dag vanlige TV-signaler i 16:9.

I Norge har det så langt kun vært prøvesendinger i HD-kvalitet, men 1. oktober starter TV Norge i samarbeid med Canal Digital opp sin første kanal i HD. Kanalen kommer til å sende parallelt med den vanlige sendinga, men serier som CSI og Rome vil de som betaler for det kunne se i toppkvalitet.

Satelitt er så langt den beste måten å distribuere HDTV på.

Det vil i mange år til bli sendt TV-signaler i "vanlig" kvalitet, også parallelt med HD. En HD-føring vil sannsynligvis være en tilleggstjeneste som koster ekstra.

Mens TVer merket HDTV kan plugges rett til en distribuskilde som sender i HD, må TVer merket HD-Ready gå via en enhet som tolker HD-signalet rett for TVen.

Og lurer du på hva alle disse fancy inngangene bak på TVen din er? Vel, HDMI er en kablelstandard der en enkelt kabel er alt som trengs for å koble sammen en digitalboks med en "HD-Ready" skjerm. Så vet du i hvert fall det...

Info har jeg stort sett klippet, limt og redigert fra HDTV-forum.

P.S. Etter å ha sjekket markedet, endte jeg opp med å kjøpe på Internett. Der fikk jeg velge selv, i ro og mak - og i rett prisklasse. :)

Flott septembervær i Bergen

2008-09-12T09:35:00.008+02:00

Det er litt dårlig med oppdateringer her på bloggen for tida. Det er kanskje flere grunner til det, men først og fremst er det fordi hverdagen er så travel. Og en travel hverdag er ikke alltid like spennende å høre om.

Men utenom jobb driver vi og planlegger bryllup for fult nå. Vi har fått kirke og prest den 31. desember 2008, og er snart i havn med selskapslokale. Johanne Pauline har dessuten kjøpt drømme-brudekjolen, og jobber ihverdig med invitasjonene. Mange store og små ting skal ordnes, og tankene våre kretser nok en del rundt disse tingene for tida.

Det er mye penger som går ut, og mer skal det nok gå. Heldigvis har vi begge foreldre som bidrar stort både praktisk og økonomisk. Å planlegge bryllup er jo gøy, selv om vi av og til trenger å minne hverandre på det. Hvis ikke kan det ende opp med å bli kun stress.

Sånn ellers, så er det fantastisk høstvær i Bergen. Det har vært så lite regn de siste månedene at jeg begynner å lure på om klimaendringene og den globale oppvarminga kanskje bringer noe godt med seg til Vestlandet..?! Vi får i hvert fall prøve å nyte det så lenge det varer. Og så satser vi på at vinterværet blir like flott. Spesielt på nyttårsaften.

Hihi-sitat fra VG Nett

2008-09-01T18:19:00.006+02:00

Mandag ettermiddag stod det en sak på VG Nett om to nye fotobokser som er satt opp i en tunnel på Romerike. Nettavisa opplyser at "de to nye fotoboksene, som er plassert i 80-sonen, og dekker begge kjøreretninger mot øst, hadde tatt over 900 bilister".

Synes det er godt gjort med en tunnel hvor begge kjøreretningene går mot øst. :)

(I kveld er saken blitt redigert, og det står nå "begge kjørefelt mot øst". Noe som jo stemmer bedre.) :)

Gullkorn før helga

2008-08-15T13:57:00.005+02:00

Det er fredag, og da er det på tide med litt humor. Her er noen gode gullkorn fra barnemunn.

Elin, 4år:
Jeg vil ikke begraves når jeg blir gammel, for jeg klarer ikke å ligge så lenge under jorda uten å puste. Og så er det så ekkelt å få jord i nesa. Da er det nesten bedre å bo på gamlehjem.

Magne, 7 år:
Hvis du dør, så skaper Gud deg om til jord. Da skjønner du ikke bæret.

Mikkel, 7 år:
I Afrika tror de på Nilsen Mandela.

Kate, 6 år:
De som tror på Allah er muslinger. I Kina tror jeg de tror på noe annet. Der tror de på drager.

Hanne, 8 år:
Gud trenger ikke tro på noen han. Han kan bare tro på seg selv.

Ingrid Marie, 7 år:
Man kan bli frelst eller helfrelst, det kommer an på hva man gidder.

Turid, 7 år:
Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsøfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt, og da må man dele på lampene og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til en børsmeger. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får heller den andre et spisebord ekstra.

Ludvig, 5 år:
Damer blir hete i overgangsaldren. Det dampet av mormor da hun kom inn i den.

Siri, 9 år:
Mannen slutter aldri å lage celler, men kommer i en slags alder han også. Den kalles panikkalderen.

Stine, 9 år:
Når man er sånn førti eller femti år, slutter damene å legge egg. Det vil si at de ikke lenger kan produsere folk. Hekkingen begynner sånn i fjortenårsalderen og varer helt til middelalderen.

Kjartan, 5 år:
Gamle jomfruer vet ikke helt hvordan menn skal brukes.

Gratulerer med dagen

2008-08-13T18:26:00.005+02:00

Min kjære Johanne Pauline blir 20 i dag. Gratulerer så utrolig mye! Håper du koser deg sammen med de gamle på jobb. :)

"Himla japaner"

2008-08-11T17:40:00.005+02:00

Noen ganger blir jeg oppgitt. Det er ting i Norge og kulturen her jeg ikke liker. Jeg reagerer og blir irritert, men som oftest er det bare Johanne som får høre det. Da ler hun litt av meg, og sier: "Du, din himla japaner!".

En av disse tingene som i sommer har irritert meg, er nordmenns trang til å kle av seg. Det har krydd av gutter og menn i bar overkropp over alt. På stranda eller hjemme i hagen plager ikke dette meg. Men når jeg går i byen, på kjøpesenteret, i fornøyelsespark eller andre offentlige steder så synes jeg det er ubehagelig og forferdelig unødvendig... Dessuten gir disse guttene uttrykk for en voldsom selvtillitt. Jeg synes rett og slett det blir inbilsk.

Jaja... sånn er jeg. Da hjelper det å ha en bestevenn som smiler og får meg til å innse at det finnes viktigere ting i verden.

UngLandsmøte

2008-08-04T20:09:00.006+02:00

Vi har vært på UngLandsmøte (UL) i Kongeparken. Egentlig begynner vi kanskje å bli litt gamle, men det løste vi ved å være ledere. Johanne Pauline var smågruppeleder, og hadde ansvar for samtale med 6 tenåringer etter bibeltimene. Det er en rolle hun passer veldig godt i, og det gikk veldig bra! Selv satt jeg ute i regi-bussen og var med på storskjermproduksjonen. Koste meg der, selv om det var rart å ikke sitte inne i amfiet under møtene. Det ble lange dager, men var samtidig veldig gøy.

Det er utrolig hvor proft og bra UL er blitt. NLM har bygget opp en vannvittig kompetanse på mange områder. Samtidig er fokuset så bra. Det handler om misjon og å leve som kristne. Det er ikke rart UL er blitt så stort som det er.

Jeg skal ikke legge mer ut om hva som var bra, og hva som kunne vært bedre. Alle som var der vil ha meninger om de tingene. Og de som ikke var der bryr seg egentlig ikke. Nå skal jeg bare sove noen lange netter, og komme tilbake til hverdagsmodus.

Bilder fra Paris

2008-07-23T11:29:00.000+02:00

Endelig har jeg litt ro til å sette meg ned og legge ut bilder fra Paris-turen. Johanne visste ingenting om at jeg hadde kjøpt billetter før forlovelsen. Det ble en drømmetur, og vi fikk virkelig sett alt vi ville på de tre dagene vi var der.

Johanne har alltid drømt om å komme opp i toppen på Eifeltårnet. Så det var det første vi gjorde. Det satte liksom standarden for turen... :)

Vi spiste mye god mat, og måtte også prøve franske spesialiteter. Her er det snegler som gliiir ned. Det smakte faktisk ikke så ille.

Vi var skikkelige turister, og var innom både Notre Dame, Louvre, Sacré Coeur, Montmartre, Triumfbuen og Champs-Élysées.

Alle må ha seg en kjærlighetstur til Paris. Rett og slett. Vi hadde det helt fantastisk!

Mens vi venter på Paris

2008-07-16T09:14:00.003+02:00

Vi er tilbake fra forlovelsestur til Paris. Jeg skal snart få lagt ut noen bilder og sånn. Det var veldig koselig, og vi fikk sett utrolig mye. Det hjelper også å ha verdens beste reisefølge. ;)

Som du ser har bloggen min fått en solid ansiktsløftning. Det er første gang jeg forandrer lay out - og det var kanskje på tide? Har også gjort en navneendring. Bloggen heter nå Torgeirs liv og tanker.

Jeg tilbake på jobb. Har begynt å sykle til og fra. Ikke store suksessen så langt; i går trynte jeg skikkelig, og skrapte meg opp både her og der. I dag hadde jeg bare såvidt kommet meg ut på veien før sykkelkjedet hang seg opp og var umulig å rikke. Jaja... litt motgang skal ikke hindre meg. Prøver igjen i morgen. ;)

Frieri

2008-07-07T21:41:00.002+02:00

06.07.08 er datoen. Johanne og Torgeir satte på ringer. Nå er vi forlovet. Livet er herlig. Og vi reiser til Paris på onsdag. Skal bli godt med en ferietur. Og vi er lykkelige!

Bryllupsplanlegging er neste skritt på veien. :)

Moro-fakta

2008-06-25T22:32:00.000+02:00

Jeg presenter (igjen) fakta som ikke tilfører livet noe annet enn litt godt humør:

* Hvis du tar 111111111 og ganger dette med 111111111 blir svaret, merkelig nok, 12345678987654321.
* Elefanter kan faktisk ikke hoppe. Kanskje like greit... tenk om alle hadde hoppet samtidig!
* Alle isbjørner er venstrehendte.
* Sommerfugler smaker med bena.
* En kakerlakk kan overleve i ukesvis uten hode, hvis det fjernes forsiktig. Til slutt dør den av sult.
* Sjøstjerner har ingen hjerne.
* Det er umulig å nyse med åpne øyne.
* Et stykke papir kan ikke brettes mer enn 7 ganger.
* Clinophobi er frykten for - ikke mindre enn - senger.
* Flere foretrekker å bruke blå tannkost fremfor rød.
* Gjennomsnittlig ler mennesker 13 ganger til dagen.

Helgen pluss

2008-06-23T09:36:00.006+02:00

På torsdag var endelig dagen der. Jeg fikk nøklene til min nye leilighet! Sammen med Johanne kjørte jeg inn en fullstappet bil og fikk sett meg rundt litt. Det blir spennende og kjekt å gjøre rommene til mine. Nå må jeg bare ut og handle møbler. Foreløbig står det en TV i stua - og that's it.

Ellers har jeg og Johanne vært i bryllup i helga. Det var Johanne si venninne, Hannah Eline, som endelig skulle få sin LK. Vi har vært HØYT og ØDE i ei fjellkirke utenfor Rjukan. Det var langt å reise, men veldig koselig helg. Flott bryllup!

Travle tider

2008-06-14T12:42:00.005+02:00

Det går stort sett i ett for tida. Mye jobb, i tillegg til flytte-forberedelser og slikt. Nå i helga er jeg imidlertid hjemme fra jobb med en vond fot.

Noen ting har likevel brutt med hverdagsmønsteret, som kan være greit å nevne. På mandag var jeg og Johanne på Festplassen og støttet opp om arrangementet "Ja til ekteskapet". Mange gode taler og et klart budskap. Det var en god del folk der, men været var fælt, så vi gikk hjem før det var slutt.

Samme dag jogget vi, og i etterkant har jeg altså hatt så vondt i foten at jeg til tider ikke har klart å stå på den. Så fredag til søndag ble det selvmelding på jobben, og så skal jeg til lege på onsdag. Får se om han finner ut noe.

Denne helga er kjempetravel for Johanne. I morgen skal koret hun er med i ha konsert, så det er mye finpuss der. I tillegg jobber hun på sykehjemmet. Jeg prøver å bruke tida til å pakke og rydde. Så får vi prøve å utnytte tida vi kan sammen.

På torsdag overtar jeg leiligheten på Gyldenpris. Skal ta noen bilder da, slik at dere får se. Og så nærmer det seg hjemreise for mamma og pappa. Det blir veldig kjekt. Og samtidig kommer Harald, Hanne og Margrethe til Bergen. De har jeg ikke sett på over et år!

Opprop for Kystradioen

2008-06-05T10:37:00.001+02:00

Kan du tenke deg å være med på støtten? Signer opprop for å vise engasjement for Kystrdioen her.

Fra bred til mainstream radiohverdag

2008-06-03T08:26:00.020+02:00

I går ble det klart hvem som får sende radio på lokalt plan i Norge de neste 7 årene. Riksmediene har skrevet om Radio 1 som mister sin sendeflate i Oslo. I Bergen, derimot, sitter mange i vantro etter beskjeden om at Kystradioen ikke fikk fornyet sin konsesjon.

Kystradioen startet opp som en av de første lokalradioene i Norge, og har siden 1984 etablert en trofast og bred lytterskare. Redaktør og daglig leder, Vigleik Brekke, har vært med nesten hele veien, og må anses som hjertet i kanalen. I tillegg til sendinger 6 dager i uken, har han også laget saker og vært på politiske møter i de mange kommunene som omkranser Bergen. Mange timer har han lagt ned, og kan ikke beskrives som noe mindre enn en ildsjel, som brenner for lokalradioen.

Bergensavisen (BA), som må regnes som en av Norges med tabloide aviser, overtar nå allmenradio-konsesjonen. BA har ikke tidligere drevet med radio, men søknaden skal ha lovt mer lokalstoff enn noen andre søkere har kunnet tilby. Henger dette sammen med statsstøtten en avis har, men som radioer ikke får? Kan det være vi dypest sett nå ser konsekvensene av den skjevfordelingen det er i pressestøtte i Norge? Etter min mening er det liten tvil om det.

Kystradioen er en seriøs og viktig aktør når det gjelder å levere lokale nyheter fra distriktskommunene rundt Bergen, og har hatt dyptgående dekking av såvel politikk som kultur, med 42 timers sendeflate hver uke. Både lokalpolitikere og folk som bor i distriktene har lært seg å ta Vigleik Brekke alvorlig. Han har vist han kan sakene sine.

Selv om karikaturen av lokalradio som et medie med bingo og køntrimusikk ofte få folk til å trekke på smilebåndene, er disse viktige innslag i det norske mediebildet. De representerer bredden på eteren, som de komersielle og populistiske mainstream-kanalene ikke klarer å dekke. Mange frykter den nye BA-radioen vil bli en blåkopi av eksisterende radiokanaler, som Radio 1 og NRJ, som i sin tur er til forveksling lik P4. Vi får se hvordan det blir. Man skal ikke dømme for hardt om ting man ikke vet. Men at nisje-kanaler, som har lang tradisjon og god oppslutning blant folk, forsvinner på denne måten, er uansett veldig trist og uheldig. Mange lyttere - og spesielt de over 50 - vil nå miste en radiokanal som sender for dem.

Hvis denne avgjørelsen blir stående frykter jeg Hordalands radiotilbud vil bli fattigere og utrolig mye smalere. Uansett om man selv liker å høre på Kystradioen og andre nisjekanaler eller ikke bør en derfor forsvare deres eksistens.

Klikk på faksimilen fra Kystradioens hjemmeside for å lese saken der. De øvrige bildene er faksimile fra NRK Hordalands nettside og bt.no.

Giskes nye diktatur

2008-05-22T14:38:00.007+02:00

Jeg skal prøve meg på noe så uvanlig som et bloggeinnlegg om fotball! Hehehe... åh, jadda. :) Ikke om selve spillet da, til tross for at alle går rundt og snakker om tidenes mest spennende Champions League-finale i går. Neida, her snakker vi politikk. :P

Dette er jo ikke en nyhet, ettersom alle nettavisene skrev om det i går. Men uansett; i går presenterte landslaget de nye draktene sine. Og for første gang på ørten år vil ikke det norske flagget være i fokus. I stedet er det laget en logo som bygges rundt en norrøn drage.

Jaja... det engasjerer meg ikke voldsomt, men jeg reagerer likevel med irritasjon når kulturministeren vår - han Giske - nå går inn og blander segi saken. For han vil ha flagget tilbake på drakten. Javel, tenker jeg. Ikke uenig. Men hvorfor skal han på død og liv blande seg inn i slike ting?

For hver sak ministeren blander seg inn i, jo mer føler jeg detaljstyring og diktaturisk kontroll av samfunnet komme krypende. Æsj altså!

La idrett, organisasjoner, trossamfunn og kirke få styre seg selv, Giske. Det er ikke alt som skal styres av politikere. Og ikke alt trenger å være akkurat slik du ønsker det skal være.

Bursdag hele helga

2008-05-14T14:48:00.004+02:00

Benjamin hadde ikke nok fingre, og måtte låne både onkel sine og flere av pappa sine for å finne ut hvor gammel onkel Torgeir ble på mandag. Han innså at 26 var litt mer enn sine egne 4 år.

Det ble feiring 4 dager i år. Og jeg som alltid pleier å la det forbigå i stillhet. Men utrolig kjekt var det - Johanne hadde planlagt masse, og greide virkelig å overraske meg.

På fredag hadde hun avtalt med et vennepar av oss å møtes i byen for å spise middag på kinesisk restaurant, pluss å gå på kino. Jeg ante ingenting, til tross for at det kvelden i forveien nesten ble avslørt av noen ord som ikke skulle vært sagt. Det har pleid å være meg som lager overraskelsene hos oss, og det var kjempemorro å være den som ble "lurt". Og Johanne-jenta betalte for alt den kvelden. Wow altså! :)

Lørdag ble det bytur igjen. Denne gangen sammen med foreldrene og søstra til Johanne. Det ble sushi-debut for flere, og norsk flagg på bordet. En koselig kveld med god mat som alle likte.

Søndag hadde jeg sending i Kystradioen, og fikk en roligere kveld. Men, utrolig nok, middag som bestod av pinnekjøtt. Herlig! :)

Mandag, 2. pinsedag, var den egentlige dagen min. Etter jobb dro jeg en tur utom Arna, hvor jeg fikk lekt litt med Benjamin og Hannah, samt spist bursdagkake nr. 1. For å vise litt kultur-følelse gikk jeg og Johanne deretter på en orgelkonsert i Erdal kirke, før kake nr. 2 ble servert hjemme hos Jolaug og Paul.

En fantastisk helg, og masse bursdagsmeldinger. Takk takk! :)

Gaveliste:
Abonnement på Illustrert Vitenskap + middag og kino fra Johanne.
Tuppervare (å jadda!), kniver og japansk mat fra Reidun, Kristian, Hanne og Harald.
Harry Potter-film fra Ingar.
Penger fra mamma og pappa + fra farfar.

Boligsak nr. 2

2008-05-02T18:51:00.005+02:00

Jeg tror det er på sin plass å skrive litt mer om min nye bolig, spesielt ettersom prospektet mitt ble fjernet fra nettet rett etter at forrige innlegg var lagt ut.

Derfor; noen tørre fakta:
* Adresse: Olav Rustiesgate 9 på Gyldenpris i Bergen. Rett ved Puddefjordsbroen.
* Overtagelse: 19. juni 2008.
* Type bolig: Aksjeleilighet 2. etasje i en av tre like blokker.
* Størrelse: 54 kvadratmeter fordelt på stue, kjøkken, bad, soverom og gang.
* Verdi: 1,5 millioner.
* Fellesgjeld: Kun 15.000 kroner.

Ting skjedde fort. Midt blant stadige nyhetsinnslag om katastrofetendenser på boligmarkedet, samt renteøkninger la jeg inn et bud. Mitt første bud. Og så... ja, så fikk jeg den da. Litt uventa, og de neste dagene gikk jeg inn i en slags sjokktilstand jeg tidligere kun har hørt gjerne kommer etter boligkjøp.

Det hele stoppet imidlertid ikke der. Jeg og Johanne har hele tiden hatt som mål at nå skal vi endelig få bo innen gangavstand fra hverandre. Hun skulle leie, og jeg skulle kjøpe. Når jeg så fikk leiligheten føltes det som at vi låste oss mer med tanke på hennes leieradius.

Dagen etter skulle vi innom på to visninger for henne. Begge leilighetene lå i samme nabolag som meg. Den første leiligheten var, mildt sagt, merkelig. Rare løsninger i en kjeller, med dusj i stuen. Billig var den, men det var ikke særlig oppløftende å gå på en slik visning. Motet var derfor ikke noe særlig da vi gikk for å se på den andre.

Det skulle vise seg å snu raskt. Ikke bare var leiligheten fullstendig renovert - den var også i rett prisklasse. Med tre interessenter ble det loddtrekning, og ei jente som knapt trodde situasjonen kunne være virkelig stod etterpå tilbake med drømmeleiligheten i boks. Det var jeg som trakk, og jeg trakk faktisk lappen med Johanne sitt navn på.

For mennesker tror livene styres av tilfeldigheter betyr kanskje ikke dette mer enn at vi har vært heldige. Og ja, jeg skjønner at man slik sett kan avfeie det hele med at "slikt skjer jo... det er livet det". Men for meg og Johanne, som ba om at Gud måtte legge ting til rette, er dette bare et tydelig signal på at Han har kontroll og en plan. At vi skal være i Bergen fra høsten ble sikret i tanken vår, selv om vi ikke ennå vet hva det innebærer på alle punkt.

Boligeier

2008-04-25T08:16:00.002+02:00

Hu hei... før jeg visste ordet av det fikk jeg tilslag på den første leiligheten jeg la inn bud på. Se gjerne hele prospektet, hvis du vil.

Fisketur i uvirkelig bergensvår

2008-04-22T18:53:00.002+02:00

Det er helt utrolig hvor fantastisk Bergen og Vestlandet blir når sola og våren for alvor kommer. Nå vet jeg, av erfaring, at regnet kommer tilbake en gang, og derfor passer jeg på å nyte finværet når det først er her.

På kvelden i går gikk jeg og Johanne ned til brygga med fiskestang og varmet opp til skikkelig fisketur. Vi fikk ikke noe, og ikke var utstyret noe å skryte av heller. Men det var gøy, og jeg lærte meg noen triks av mesteren. Ja, for Johanne er den som har gjort det der mest av oss to.

Satser på at det blir flere slike turer, med flere sluker enn en! ;)

Gult er IKKE kult

2008-04-20T20:02:00.006+02:00

Dart heter et av de viktigste verktøyene mine på jobb. Det er der jeg programerer servere til å ta opp ulike ting - alt frå råstoff til nyheter og sport, til fotballkamper for NFF og mye knask. Under ser du hvordan det så ut klokken 20 i kveld. Rødt betyr "i opptak", grønt er "suksessfult opptak utført", blått er "opptak programert" og gult betyr "failed".

I dag har den ene serveren etter den andre krasjet, og det har vært MYE gult. Og MYE styr. Kanskje tenker noen at det ikke ser så galt ut på bildet, men her må man huske at et eneste gult opptak skaper alarm. Og en ulykke kommer sjeldent alene.

Dette har påvirket arbeidsdagen min i høyeste grad. I tillegg har servernes 'prating' med hverandre overhodet ikke fungert - og det er nesten et under at nyhetssendingene har gått upåvirket på lufta.

På søndager, nå når Tippeligaen er i gang, er ekstra kritisk. Slike gule hendelser kan i værste fall koste TV 2 flere hundre tusen kroner.

Puh! Godt med to dager fri nå. Men litt gøy med slike utfordrende dager er det jo også. ;)

Om alt som har skjedd

2008-04-17T11:19:00.007+02:00

Det er et paradoks at jo mer som foregår i livet, jo mindre tid blir det til å oppdatere blogg. Det er jo nettop i slike perioder oppdateringer burde komme hyppig. Men i stedet ender man opp med en sammendrags-post, slik som her. De som har fulgt med på Johanne sin blogg har vel fått med seg mye, tross alt.

Påsketur
Johanne har nå vært hjemme en måned. Det er deilig å ha så mye tid sammen, og det faktum at vi faktisk ser hverandre hver dag er en luksus som jeg fremdeles ikke klarer å venne meg helt til.

Vi begynte i stor stil, med bilferie i slutten av påsken. I løpet av noen dager fikk vi besøkt mye av Johanne sin slekt - både bror med høygravid frue i Årdal, bror med sin familie på Tananger og farmor på sykehuset i Stavanger. Sistnevnte har vært veldig syk i lang tid, og mange var overrasket over at hun levde til Johanne kom hjem. Det var veldig godt for oss begge å få treffe henne.

Det var stor aktivitet med barna på Tananger. Med både snøballkrig og springing, lesing og prating var det mye energi som gikk med. Og kun 2 dager etter at vi hadde dratt fra Årdal ble lille Levi født der. Det var godt at Johanne fikk sett sin svigerinne gravid. Viktig for jenter det der, visst nok. Påsken = rett rundt 1.000 km bak rattet. Det må kalles akseptabelt for en ferietur.

Jobbing
Ellers har det vært mye jobb i det siste. For oss begge. I TV 2 er tempoet på fult igjen ettersom fotballsesongen er i gang. Det er merkelig hvordan hele huset liksom våkner opp fra dvale på denne tiden av året. Men det er jo tross alt kjekt da!

Johanne var heldig og kunne gå rett inn i vakter på aldersheimen her på Ask. Der har hun jobbet før, og behovet for folk er jo stort. Godt betalt er det, og penger er alltid et behovs-tema. Målet var å jobbe der fram til sommeren, og siden få en jobb nærmere sentrum, da både hun og jeg har tenkt å flytte på oss innomver mot sentrale strøk.

Overraskelsen var likevel stor når hun på under ei uke fikk ny jobb og nå på mandag startet i opplæring hos Baker Brun. Hun er utrolig flink, og den penesete butikkmedarbeideren som finnes, spør du meg.

Begravelse
Ikke fult så kjekt var det at Johanne sin farmor døde kort tid etter påsken. Ikke uventet, og på en måte godt at hun endelig fikk slippe smertene. Begravelsen ble en fin minnemarkering, med fullsatt kirke. Den dama hadde mange hun kunne kalle venner.

EP-innsplling
Samme helg gikk jeg fra det ene til det andre. På søndag var Seraf forsangere på gudstjeneste i Norkirken. Jeg sitter som styreleder der, og i vinter har vi jobbet fram mot denne gudstjenesten på en litt spesiell måte. Vi gjorde nemlig et liveopptak som vi skal mikse sammen til en EP som vi kan bruke til motivasjon, inspirasjon og promotering videre fremover. Det var kjempegøy søndag kveld, og etterpå var jeg helt utkjørt. Utrolig hvor mye en må tenke på når en sitter med ansvaret for det praktiske rundt slike events.

Leilighetsleting
Så til slutt er det gøy å nevne at jeg nå har begynt å gå på visninger til leiligheter. Målet er å finne noe jeg har lyst på og råd til å kjøpe før mamma og pappa kommer hjem. Jeg synes det er gøy, men samtidig kjempeskummelt. Det er MYE penger vi snakker om, og jeg føler jeg har veldig lite kunnskaper om disse tingene.

Følg med videre for oppdateringer. Skal prøve å komme med dem hyppigere fremover!

Ekstraordinært

2008-03-28T19:49:00.005+01:00

De innkalte til ekstraordinært avdelingsmøte. Sånn plutselig. Hva skjer nå? Mister noen jobben? TV 2 skal spare 150 millioner - slikt gjør ansatte litt nervøse. På egne vegne.

Sjefen vår var alvorlig. Alvorlig syk, sa han. Kreft, med spredning. Behandling på Haukeland begynner neste uke, og varer fram til sommeren.

Ingen av oss ante noe. Hvor godt kjenner vi egentlig de vi jobber sammen med? Hvilke tanker går egentlig rundt i hodene til de vi omgås hver dag? Hva vet vi? Lite. Eller ingenting.

Det som kom fram på møtet var dramatisk. Men ikke på våre egoistiske vegne.

Bok og film

2008-03-21T12:07:00.002+01:00

Den stille uke

2008-03-17T08:03:00.003+01:00

Palmesøndag i går. En dag mange av oss kjenner innholdet i. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. Tjenerens dyr, trekkdyret, pakkdyret. Overhodet ikke en kongelig ankomst, men like fult en viktig oppfylling av en gammel profeti.

Menneskene som stimler rundt Jesus lar seg fascinere. De kaller ham en profet. De skjønner fremdeles ikke hvem han egentlig er, hva som er i ferd med å skje og hva dette betyr for menneskets forhold til Gud.

Mandag til onsdag kalles den stille uke. Tida mellom da Jesus rei inn mens folkemengden hyllet ham og dramatikken og kampen om liv og død på korset. Hva gjorde Jesus i denne perioden vi kaller stille?

Han pratet. Snakket med folk. Lærte vanlige mennesker i tempelet om hvem han var. Lot seg utfordre av de religiøse lederne, som gjorde hva de kunne for å sette ham fast. Han brukte tiden til å forberede sine nærmeste på hva som skulle skje.

Først i etterkant skjønte de hva han egentlig sa.

Kapitlene 21-28 i Matteus evangelium anbefales i påsken.

Hurra! :)

2008-03-15T10:32:00.005+01:00

Velkommen hjem, jenta mi! Deilig å se deg pakke ut, for nå skal du ikke reise noen plass - med mindre det er sammen med meg! :)

Likestilling i praksis

2008-03-03T11:46:00.002+01:00

Siden jeg er inne på dette med likestilling her på bloggen for tida (og fordi det ikke skjer noe annet spennende i livet mitt), så tenkte jeg å presentere en liste over hvordan likestilling fungerer i samfunnet vårt i dag. Jeg håper alle tar det i beste mening:

Hvis en kvinne ser en naken mann i et vindu er han en blotter.
Hvis en mann ser en kvinne i et vindu er han en kikker.

Hvis hun har en kjedelig og underbetalt jobb, blir hun utnyttet og diskriminert.
Hvis han har en kjedelig og underbetalt jobb, så må han bare se å få ræva i gir og skaffe seg en ny og bedre en.

Hvis han blir forfremmet foran en kvinne, kalles det favorisering.
Hvis hun blir forfremmet foran en mann, kalles det likestilling.

Hvis han gråter er han en pusling.
Hvis han ikke gråter, er han ufølsom.

Hvis han ber henne gjøre noe hun ikke liker, kan han virke dominerende.
Hvis hun ber ham gjøre noe han ikke liker, kalles det en tjeneste.

Hvis han kjøper blomster til henne, da er han ute etter noe.
Hvis han ikke kjøper blomster til henne, da er han ikke i stand til å vise omtanke.

Kvinnen i huset

2008-02-21T11:40:00.006+01:00

Det finnes mange synsere og selvutnevnte eksperter på bloggemarkedet. Dette innlegget er ikke noe slikt. Det er bare en interessant observasjon fra min side, og er verken ny eller nødvendigvis korrekt.

En tradisjonell japansk familie er bygget opp rundt faktumet at det er mannen i huset som har lønnet arbeid. Når en kvinne gifter seg (gjerne med en mann som jobber i samme firma som henne - på den måten forblir ekteparet i bedriften) har hennes yrkeskariere vært ansett som over. Hennes oppgave har da vært hus, hjem og barn. Kjønnsrollene har lenge vært tydelige og hatt klare rammer. Dette bildet er kanskje satt litt på spissen, og er i endring nå, sammen med resten av det japanske samfunnet.

Slik er det sett utenfra. Mange nordmenn vil fort si at dette er diskriminerende. Andre vil kanskje se det gode i familieverdiene som faktisk ligger i dette. Uansett er det ikke all makt og fordeling som vises umiddelbart. Vi kan kikke inn bak kulissene:

Den hjemmeværende konen/moren er sjef i huset. Her råder det ingen tvil. Og siden det er hun som har ansvaret for å handle både mat og annet til huset, er det hun som bestemmer over økonomien. Mens ektemannen jobber, er det hun som får lønningen. Han får utdelt "lommepenger" av kona. Disse pengene som han kan bruke på øl, mat og fritidsaktiviteter utgjør som oftest bare en liten del av månedslønnen fra firmaet. Og dersom kona finner ut at det en måned er ekstra stramt økonomisk, kan hun inndra denne vanlige lommepenge-summen.

Her snakker vi om makt bak fasaden. Og det viser seg ikke ved første øyenkast på kulturen. Det er litt artig, synes jeg.

Kanskje slike kulturelle forskjeller finnes andre steder i verden også?! Vi må i hvert fall være forsiktige før vi brøler ut at kvinner diskrimineres, bare fordi samfunnet er bygget opp på en annen måte enn vårt eget. Og selv om makt og posisjoner er annerledes fordelt: Hvem har sagt at vi nødvendigvis har rett og vet best?

Krøll med ordtak

2008-02-12T18:56:00.000+01:00

Morgan Andersen er jo i hardt vær for tiden, og på TV 2-nyhetene i dag sa hans forsvarer Cato Schiøtz følgende: "Her er det mange uløste tråder...".

Hehe... man kan bli stresset av å ha kameraet og blitslysene rettet mot seg.

Generalen som ble forlatt av sine egne

2008-02-09T22:47:00.001+01:00

En ting liker jeg med NRKs omlegging av kanalene, og det er at de ofte på kveldstid sender gode dokumentarer på NRK 2. Så mens mange nordmenn satt og så Melodi Grand Prix på moderkanalen, ble jeg dypt engasjert av "Shake Hands with the Devil".

Dokumentaren har hentet tittelen fra en bok skrevet av Roméo Dallaire, den kanadiske generalen som fikk den fortvilte og håpløse oppgaven å lede FNs styrker i Rwanda i 1993 og -94. Filmteamet reiser, ti år etter, sammen med Dallaire og konen hans tilbake til stedene hvor mennesker - menn, kvinner og barn - ble slaktet ned. Noen tall viser at så mange som en million mennesker døde i løpet av noen måneder.

Dallaire forteller åpent om fortvilelsen, frustrasjonen og argressjonen som bygde seg opp over verdenssamfunnets likegyldighet og FNs og stormakters byråkratiske politikk. Med 450 soldater, og uten mandat til å gripe inn i konflikten, skulle han holde landet stabilt, mens mennesker ble hugget ned rundt ham. Etter hvert som tiden gikk skulle det vise seg at ingen ville gjøre noe for å stoppe det som foregikk. Dallaire og de få menn han fremdeles hadde med seg ble rett og slett sviktet av sine egne; av FN og hele den vestlige verden.

Det ble en sterk dokumentar. Hvordan kan mennesker være så onde? Og hvordan kan vi sitte og se på at slikt bare skjer? Det vekker sterke følelser og engasjement. Ikke unaturlig vandrer tankene videre mot det som skjer i Kenya nå. Vil man kunne løse dette, eller vil de med makt til å gjøre noe snu seg vekk nok en gang?

Dallaire fremstår som en mann som nekter å gi opp. Han nekter å rømme, bare for å redde sitt eget liv. Jo lenger han blir værende i konfliktområdet, dess større fare setter han seg selv i. Likevel blir han, og hjelper de få han kan. Mannen har sett grusomme ting, og beskriver et land hvor Djevelen har fått fritt spillerom.

På utdypende spørsmål om hvorvidt åndelige makter kan trekkes inn i menneskeskapt krig og massedrap, sier han (fritt gjenfortalt): 'Når man ser så stor grusomhet og ondskap, så kan jeg ikke annet enn å tro at det er en motpart også. En Gud som er like god som denne djevelskapen er ond.'

Vi må virkelig jobbe mot at slike ting som foregikk i Rwanda får skje igjen!

Jeg skrev i juni i fjor om filmen Hotel Rwanda, som også gjorde inntrykk.

Finurligheter i hverdagen

2008-02-05T11:22:00.000+01:00

Har du noen gang lurt på:
… hvorfor du må trykke "start" for å slå av en PC? (i hvert fall før Windows Vista kom).
… hvorfor den trafikken som beveger seg tregest kalles rushtrafikk?
… hvorfor det ikke finnes kattemat med musesmak?
… hvorfor ikke sauen krymper i regnvær?
… hvem som tester den nye og bedre hundematen?
… hvem som sjekker at folk på ligningskontoret betaler skatt?
… hvorfor banken har døra på vidt gap, mens kulepennene er lenket til disken?

Husker du?

2008-01-26T15:24:00.001+01:00

I dag når jeg dusjet kunne jeg plutselig ikke huske om jeg hadde vasket håret eller ikke. Uansett hvor mye jeg tenkte etter var det helt borte fra hukommelsen min.

Av og til når jeg kjører på steder jeg har kjørt mange ganger før, så kan jeg ikke huske å ha kjørt deler av strekningen etterpå. Jeg kommer hjem, og kan verken huske om jeg møtte biler eller mennesker.

Vaner i livet går noen ganger på autopilot. Det er litt skummelt!

Har du noen slike episoder?

Stemningsrapport

2008-01-25T11:47:00.000+01:00

Januar er vel ofte en rolig måned, hvor det ikke skjer så mye. Hverdagen er travel nok, og tida går på den måten. Men av spesielle hendelser er det få.

Vi har vært innom snø her på Askøy, så jeg tenkte det ville være en god stemningsrapport å legge ut et bilde fra da. Regnet og mildværet har igjen inntatt byen, men det trenger jeg ikke å tenke på når jeg ser på dette bildet. :)

Fra jobb til seng

2008-01-20T14:08:00.000+01:00

Jeg skulle ha jobbehelg. Begynte godt på fredag, og hadde en hektisk, men god vakt til seint på kvelden. Men lørdag våkenet jeg og var helt i ørska. Feberen og hodeverket hadde kommet snikende i løpet av natta. Så dermed ble det en helg i senga i stedet for på jobb. Jaja... slikt skjer.

13 år gamle minner

2008-01-17T10:03:00.000+01:00

I dag er det 13 år siden det store jordskjelvet i Kobe i Japan. Det er rart å tenke på at det er så lenge siden. En finurlig tanke slo meg; Minnet er blitt tenåring. Eller som Harald sa til meg; det er jo nesten et halvt liv. Gratulerer med det! :)

Livet ble snudd på hodet den tidlige morgenen, og de neste månedene var ikke bare enkle. Men nå, 13 år etter, så er tankene om Kobe bare gode. Jeg savner ofte fødebyen min.

En rolig ferie i et urolig land

2008-01-07T12:53:00.000+01:00

Det har vært etterlyst av flere, og det er vel på sin plass å fortelle litt om en 2 uker lange juleferien min i Kenya. Hovedgrunnen for å reise dit var verken sol, varme, hotell, basseng eller god mat. De tingene var bare bonuser. Jeg ville dit av en grunn: Å besøke min kjære Johanne! Og gjensynet etter 2 måneder var både gledelig og innholdsrikt.

Togturen
Vi begynte det hele i Nairobi, og dette var før urolighetene der nede brøt ut. Der fikk jeg hentet meg inn igjen, etter en hektisk arbeidsperiode og en lang reise, mens Johanne og de andre TeFT-erne fullførte undervisninga før deres ferie. Jeg benyttet anledningen til å sove, bade, lese og slappe av.

Fra Nairobi gikk turen nedover Rift Valley, med tog, til Mombasa. Hele jernbanen, med togsett, stasjoner, maten og besetningen bar tydelig preg av det tidligere britiske kolonistyret. Kjempeinteressant, men også slitsomt; det ble ikke mye søvn den natta, til tross for sovekupeer. Mye lyd og risting i 16 timer - og vi var glade når vi endelig ankom Kenyas store ferieby på kysten: Mombasa!

Tiwi Beach Resort
Ingen av oss hadde ventet noe slikt. Et helt utrolig hotell, med flotte rom, fantastisk basseng, gode restauranter, kritthvit eventyr-strand og blått-blått hav. En utrolig luksus, for en liten norsk penge. Man kunne ta det på to måter: Enten med dårlig samvittighet over å leve et slikt liv i ei uke, mens kontrastene til verden omkring er så stor, eller ved å bestemme seg for å nyte det i fulle drag, og hente inn energi etter en slitsom høst. Vi valgte det siste! :)

Julaften ble mildt sagt annerledes enn før opplevd. Etter juleevangelie-stund på stranda fant vi en passende palme å gå rundt, mens vi sang julesanger. Flere lokale stanset opp og så forundret på dette opptrinnet disse bleke utlendingene fant på. Det plaget ikke oss stort: På Tiwi trodde alle vi var svenske uansett. ;)

Middagen denne kvelden var, som alltid, utsøkt, og etter en liten sving på det utendørse dansegulvet (det er utrolig hva Afrika kan gjøre med en...), med liveband til, brukte jeg og Johanne tida på å åpne gaver jeg hadde tatt med meg fra Norge. Mye flott "under treet" i år!

Nairobi og urolighetene
Mens vi var i Mombasa begynte urolighetene rundt president- og parlamentsvalget. Området vi oppholdt oss i er et oposisjonsområde som støtter Odinga, og det ble snart klart at folk ikke var fornøyd med utfallet og utviklingen av valget. To misjonærfamilier rakk akkurat å komme seg over med siste ferje før opptøyene brøt ut, og vi fikk beskjed om at det var vanskelig å forflytte seg inn til sentrum. Hotellet, som ligger øde en halvtime utenfor sentrum, virket totalt uberørt av det som skjedde i nærområdet. Turismen er viktig for Kenya, og beskyttes så godt som mulig. Sannsynligvis har den likevel fått store skader, som så mange andre deler av Kenyas økonomi og demokrati.

Vi skulle tilbake til Nairobi. Planen var, for de fleste, å reise med tog igjen. Vi var likevel 4 som hadde kjøpt flybilletter. Det skulle vise seg å bli endringer for de fleste - og størst for de som skulle tatt tog. Av sikkerhetsmessige årsaker ble disse flyttet over i en av misjonens Land Cruisere og kjørte oppover i stedet. All forflytning gjennom Mombasa måtte skje så tildig som mulig, og vi dro derfor fra hotellet før klokka var 6 om morgenen. Vi som skulle ta fly, måtte derfor, i utgangspunktet, vente på flyplassen i 8-9 timer. Med litt flaks og noen dollar greide vi å snu dette rundt, og fikk plass på et tidlig fly. Med en glatthet jeg sjeldent har sett i Afrika var vi på skolen i Nairobi allerede før klokka 12.

De neste dagene var det lite vi kunne gjøre. Det ble uroligere for hver dag som gikk, og vi kunne se røyken fra brannene i slummene og høre skuddene fra maskingeværene gjennom nettene. Vi var trygge på NLM sitt område, og led ingen som helst nød, men mange begynte å kjenne på rastløsheten etter hvert som dagene gikk. Selv brukte jeg tida sammen med Johanne, eller med nesa nedi boka mi.

Flere og flere norske "flyktninger" strømmet til området, som var et av to steder i hele Kenya UD definerte som trygge. Nyttårsaften var vi samlet over 70 mennesker ved bassenget, og vi grillet, sang og koste oss hele kvelden. Det var godt å ta en pause fra urolighetene som hele tiden omkranset oss.

Den 3. januar gikk flyet mitt hjem, og også denne gangen måtte jeg forflytte meg så tidlig som mulig gjennom byen. Det hele gikk greit, og alt i alt kan jeg si at denne ferien var en av de beste. Mange gode minner og opplevelser, og nå gleder jeg meg bare enda mer til Johanne kommer hjem til Norge den 7. mars. Åh ja, hvilken dag DET skal bli! :)

Litteratur slukt i jula 2007:
* Den mørke materien: Det gylne kompasset. Kjempespennende bok - og en spennende debatt rundt religion, kirke, makt og samfunn.
* Villspor, en Kurt Wallander-krim: Brutal, men spennende og god underholdning.

Musikk å ta med seg videre:
* SKRUKs "Dype Stille Sterke Milde". Fenomenal CD! Anbefales. :)

Linker verdt å besøke:
* Johanne sin blogg. (Hun har også linker til de andre TeFt-deltakerne).
* BA; Hordalandsjenter isolert i Nairobi.
* Aftenposten her og her. Den samme avisa har også et videoinnslag som heter "Slik har evakuerte nordmenn det i Kenya", som er filmet ved den norske skolen.

God jul

2007-12-17T13:06:00.000+01:00

Ja... dårlig dårlig. Godt over en måned siden forrige innlegg. Men jeg vet ikke hvor mye bloggen min egentlig er savna. Uansett; I dag reiser jeg til Johanne i Afrika, og blir der til vi har hoppet over i 2008. Derfor vil jeg bare ønske alle God Jul!

Kanskje jeg kommer sterkere tilbake i januar?! Av andre ting som har skjedd siden sist:

Seraf har hatt to julekonserter. Masse folk og veldig kjekt.
Jeg har fått 50% fast stilling i TV 2 fra januar.
Ellers har lite spennende skjedd, tror jeg.

Hvordan er det mulig?

2007-11-05T23:51:00.000+01:00

I Bergen er det flom igjen. Regnet bøtter ned, og det er seriøst ikke lite vann som kommer. Likevel... når jeg stod opp i dag, var vannet gått. Ikke en dråpe kom ut av springen. Utrolig irriterende når jeg kikket ut av vinduet og så tilstanden der.

Stormtur til Sogn og Fjordane

2007-10-29T11:27:00.000+01:00

I helga var Seraf på tur til Nordfjord Folkehøgskule i Sogn og Fjordane. Vi var leid inn som sangkrefter på Normisjons Haustmøte, og hadde i tillegg til forsangeransvar en konsert lørdag kveld.

En deilig helg hvor vi opplevde at alt som kunne gå galt faktisk ikke gjorde det. Bassistens fly fikk landet (om enn i kraftig turbulens) 2 timer før det første møtet, lydmann fikk laget et godt lydbilde i en vanskelig gymsal og alle var slitne, men fornøyde med opptrednene.

Veien hjem gikk gjennom fosser og styrtregn langs E39, men alle kom seg trygt hjem, og hele koret er klare for nye jobber. Neste storprosjekt er julekonsertene i desember.

Eirik Blodøks - en cowboy?

2007-10-21T20:38:00.000+02:00

Jeg har vært på seminar med jobben. De delte avdelinga inn i to, og vi var første pulje. 25 menn og kvinner på tur, med alt dekket. Vi fløy til Stavanger, og hadde to dager på Eirik Blodøks konferansesenter på Tau i Ryfylke. Flott plass, deilig badestamp, god mat og drikke og i det hele tatt en kjekk tur.

Vi hadde masse samtaler - der sjefene våre sa hva de tenkte, og vi også fikk slippe til med våre erfaringer, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Dessuten hadde vi besøk av bedriftspsykologen vår, som hadde noen interessante foredrag om suksess - hva det egentlig er, og hvilke bedrifter som faktisk klarer å oppnå det.

Det ble mye sosialt også. Med åpen bar ble det etter hvert større og større sprik mellom flertallet som drikker, og vi 2 som ikke gjør det. Men lenge klarte vi å ha det gøy sammen.

Blant annet ble vi plutselig kommandert ut på plassen, hvor to damer fra Stavanger Linedanceklubb stod klar for å gi oss en innføring i disse hopla-trinnene. Alle fikk utdelt cowboyhatter, og så satte en i gang. Slike ting som linedance blir bare teit dersom man ikke bestemmer seg for å bli med for fullt. Derfor: Jeg kasta meg inn i leken, og hadde det kjempemorsomt! :)

En demper på festlighetene ble det jo likevel for min del, siden Johanne reiste fra Oslo til Kenya natt til fredag. Snakka siste gang med ho på telefonen før ho satte seg i flyet kl halv 6, og det var ganske hardt å si farvel... for nå. Nå teller jeg bare ned dagene - som du kan se i telleverket til høyre, under profilen min.

Ja, og ellers går dagene. Ingar har vært hjemmom på "ferie" (skriveuke, heter det visst), men jeg jobbet jo en del, så det ble litt begrensa med sosialiteter. Imidlertid var det jo greit å ha noen i huset. Nå er han uansett reist, og det går greit det og.

Det er snart jul! :)

On my own

2007-10-14T11:36:00.000+02:00

Da har jeg kjørt Johanne til toget...

Noen forslag til hva jeg skal gjøre frem til 7. mars?

Ting du ikke visste du ikke visste

2007-10-09T11:34:00.000+02:00

Det er umulig å slikke seg selv på albuen.
En krokodille kan ikke strekke ut tungen sin.
Hjertet hos en reke ligger i hodet.
Det er fysisk umulig for en gris å kikke opp på himmelen.
Mer enn 50 % av jordas befolkning har aldri mottatt eller foretatt en telefonoppringing.
Hester kan ikke spy.
”The sixth sick sheik's sixth sheep's sick" er visstnok den hardeste tungekrøll i det engelske språk.
Hvis du nyser for hardt kan du brekke et ribben.
Hvis du forsøker å holde igjen et nys kan du sprenge et blodkar i hodet eller nakken og dø på et øyeblikk.
Ved å ha på seg øretelefoner i bare en time økes bakteriefloraen i ørene ca. 700 ganger.
I hver episode av Seinfeldt finnes det en Superman et eller annet sted.
Et kvekk av en and gir ikke ekko, og ingen vet hvorfor.
Akkurat som fingeravtrykk er den enkeltes tungeavtrykk helt unik og ikke lik noen annens.
Over 75 % av de som leser dette har forsøkt å slikke sin egen albue.

Solskinnsturer

2007-10-07T11:45:00.000+02:00

Den siste tiden har solen besøkt Bergen. Åh herlighet, det var deilig det! Det nærmer seg dessuten avreise for Johanne, så vi har benyttet hver ledig stund sammen til å gjøre gøye ting.

Vi begynte med en tur til Kolbensvarden - Askøys høyeste topp. Det var ganske bratt, men vi hadde med oss Balder (hunden til kusina mi), og, gamle mannen som han er, så sprang han lett oppover. Denne turen skulle vise seg å bare bli oppvarminga til senere...

Vi har jo oppdaget Askøy Terapibad, et basseng som holder 34 grader. I tillegg til sauna og massasjestråler så er utsikten inn mot skogen kjempeflott. Her har vi nå hatt oss to turer, og snakker om å få til en runde til før Johanne reiser om ei uke.

Søstra mi Reidun og den familien der er allerede på tur. De reiste til Japan på mandag, og jeg kjørte dem til flyplassen. Benjamin, som er 3 år, var redd for å fly, men turen gikk visst greit når han først kom seg ombord. Vi hadde oss en tur utom Arna for å si hadet før de reiste. For Johanne er det kanskje vanskeligst å ikke få se vesle Hannah på et halvt år.

Vi har trøstet oss med noen hjemmekvelder, med god mat (krabbe!) og film (Love Actually). Det er ikke så ille det. :)

Og så kom jo selve høydepunktet: Fredag gikk jeg og Johanne Vidden. 4 timer er ikke så dårlig tid, tror jeg, og det var kjempedeilig og koselig! Været var helt fantastisk, og selv om kreftene nærmet seg minimun mot slutten, så hadde vi en flott dag! Johanne har forresten skrevet om turen også.

Så nå er det ei uke igjen før Afrika kaller... Det blir rart og trist når hun reiser. Men i går kveld kjøpte jeg billetter sjøl jeg. Jula skal feires blant palmer og strender, med min aller kjæreste, i Mombasa! Hurra!

Lys

2007-09-26T11:06:00.000+02:00

Vi kristne må ikke være så opptatt av å fordømme mørket
at vi glemmer å glede oss over lyset.

Lovsangskafé og ettårsdag

2007-09-23T22:37:00.001+02:00

På lørdag hadde Seraf lovsangskafé i Norkirka. Det ble en kjempeflott opplevelse! Seraf har fått nye nettsider hvor jeg er webmaster, så kikk gjerne innom.

Og i dag, på søndag, har jeg og Johanne feiret 1 år sammen! ;) Vi hadde fått reservert samme bord som vi hadde for et år siden, og var dessuten på kino og så "Kjærlighet på menyen". Veldig koselig! :)

Svart

2007-09-21T10:19:00.000+02:00

Da har jeg klart det. Torsdag morgen var jeg på jobb, og fikk en forespørsel fra Oslo om jeg kunne ta imot noe råmateriale. "Njoda", svarte jeg. "Det er litt få ledige linjer så lenge God morgen, Norge går, men jeg skal høre med Linjekontrollen om det er noe ledig."

"Bruk 2-eren du" kom svaret fra Linje. "Er du sikker?" spurte jeg, "For det ser ut som Nyhetskanalen ligger der". "Neida, det er back up-linja" forsikret de meg om. Etter å ha spurt en gang til om de var helt sikre på dette satte jeg i gang med rutinga.

Karen som skulle spille over materiale til meg lå ute med et frysbilde av to sauer på et jorde. Jeg kikket opp på TV-skjermen i det jeg rutet ferdig, og plutselig ser jeg at nyhetene klokken 9 på TV 2 og Nyhetskanalen forsvinner. Hva dukker opp i stedet? Jo, nettop: To sauer på et jorde.

Du kan si det sånn at jeg var kjapp med å rute tilbake. Så har jeg altså gjort dette også: Jeg, Torgeir Hauge, har tatt TV 2 av lufta! Selv om det ikke var min feil... ;)

Øyni

2007-09-19T18:48:00.000+02:00

På mandag hadde både jeg og Johanne fri, og jammen dro vi ikke på landtur! :) Helt til Osterøy, eller Øyni som vi kaller den, og på besøk til Lene. En helt fabelaktig kveld, som Johanne har skrevet litt mer om.

Helga som kommer blir noe for seg selv. På lørdag arrangerer Seraf lovsangskafé i Norkirken. Det er fri entré og her er alle velkommen. På søndag feirer jeg og Johanne ett år sammen, og her er ingen andre velkommen. ;)

Terapihelg

2007-09-16T15:42:00.000+02:00

Her skal du få oppskriften på en perfekt helg.

* Fredag ettermiddag: Komme sliten fra jobb og oppdage at kjæresten står og lager lasagne til middag.
* Ha kvelden fri til å bare slaske i sofaen og se på TV med nettop denne kjæresten.
* Sove leeeeenge på lørdag, stå opp og reise til Erdal, hvor kjæresten har laget karamellkake. Nam-nam!!
* Gå i terapibad (varmt svømmebasseng med masasjestråler og badstu).
* Dra til byen sammen med kjæresten for å se en morsom film - Shrek den tredje.

Forøvrig kan mange detaljer innenfor disse punktene skape en personlig kvalitet for deg og din kjære. Her er det bare fantasien som setter grenser. :)

Som dere ser, så er fellesfaktoren denne helga ordet "kjæreste". Å gjøre ting sammen med henne er trikset for å få en perfekt helg.

Drømmen om Harry

2007-09-12T07:39:00.000+02:00

I går fikk jeg endelig sett Harry Potter og Føniksordenen. Og du hendelse; For en film! Både jeg og min søster Reidun satte våre kjære igjen hjemme og koste oss med denne filmen, som vi hadde avtalt å se sammen allerede for et halvt år siden. Kjempekjekt!

I natt drømte jeg at jeg fløy! :)

September ved soloppgang

2007-09-11T06:38:00.000+02:00

Uff... denne uka har jeg tidligvakt på Media Manager (MM), og det betyr at jeg må stå opp ti på fem! I dag var jeg rett og slett kvalm når jeg våknet. Men men... nå er jeg på jobb, og det er stille og rolig. Noen må jo være her for plutselig trenger de noe til Nyhetskanalen eller God morgen, Norge.

Ellers er det nå en måned til Johanne reiser. Tida går så fort... sommeren har rett og slett flydd avgårde. Men tenker jeg etter, så har vi gjort masse gøy og. Vært på flere ferieturer og langhelger, kost oss med venner og med hverandre. Nå lurer jeg egentlig bare på om tida går like fort når hun er i Afrika...?

Det er en ganske stor happening som finner sted før kjæresten min reiser da. Snart har vi nemlig vært sammen i et år. Tenk... Johanne har vært kjæresten min i 12 mnd - helt frivillig. :) Jeg er stolt over at verdens beste jente velger å være sammen med meg!! Og ikke minst at hun lar meg få lov til å være kjæresten hennes.

Å møte slekta

2007-09-07T08:59:00.000+02:00

Nå er det allerede blitt fredag, og jeg har fremdeles ikke skrevet om forrige helgs begivenheter. Det var ikke en hvilken som helst helg, nemlig. Det var duket for slektstreff på Johanne sin side - og jeg var invitert. Jeg skulle møte slekta for første gang.

Det skulle vise seg å være kjekt det. Anledningen for turen til Jæren var at farmor Tora skulle feire sin 80-årsdag. Denne siden av slekta er ikke så stor, men med åpent hus, snitter og kaker så dukket det opp en del mennesker. Siden farmor er alvorlig syk, så var det fint for meg å få møte henne nå.

Etter denne bursdagsfesten ble det et mer uformelt slektstreff på andre siden. (Altså mor til Johanne sine søsken + et par generasjoner...). Her er det en betraktelig større gjeng, og praten gikk på kryss og tvers hele kvelden. Det var veldig koselig, og endelig har jeg fått mer kontroll på navn og ansikter. :)

Jeg ble litt overrasket over hvor slitsomt det faktisk var denne helga. Jeg var rett og slett utkjørt når kveldene kom. I huset hvor Johanne og jeg bodde var det to franske buldogger. Fantastiske hunder - også så kosesyke at det var godt gjort. :) Vi bodde veldig godt her.

I alt en deilig helg. Er godt å være litt på "ferie" sammen med kjæresten!

Denne uka har det gått i lange dager på jobb, med opplæring i Medie Manager. Greit det, men jeg merker det er slitsomt å være på jobb i ti timer og å ikke være ferdig før midnatt.

Filmtrailer-mannen

2007-08-29T19:42:00.001+02:00

Det er ganske mange som legger ut youtube-videoer på bloggene sine for tida. Tyder det på lite som skjer i livene til folk? Her er i hvert fall mitt bidrag til forlengelsen av ditt liv: Filmtrailer-mannen Pablo Francisco.

Sulten

2007-08-20T17:31:00.000+02:00

Av og til, når regnet høljer ned og jeg må skru på varmeovn i august, så lengter jeg ekstra mye etter ting som er utilgjengelige i verdens nordligste hjørne.

Dessuten er jeg sulten, så da sirkler tankene seg rundt restaurantkjeder som jeg godt kunne hatt tilgang på.

* KFC, eller Kentucky Fried Chicken er en av dem. Denne kjeden, som vi brukte mye i Japan, får ikke etablere seg i Norge... tydeligvis har de ikke helt fine måter å oppbevare og behandle kyllingene sine på. Nam nam er det i hvert fall.

* I mini-USA, på basen jeg tjenestegjorde på i Tyskland, så hadde vi en restaurant som heter Chili's. Fy søren... er det noe amerikanere kan, så er det grilling og steak! Jeg får vann i munnen bare jeg tenker på det...

Ellers prata jeg med mamma og pappa i dag. Da var klokka 7 om kvelden i Japan, og de hadde 30 grader. Enkelte ting er bare urettferdig fordelt. Klima er en av dem...

Gratulerer! :)

2007-08-13T10:02:00.001+02:00

Så var dagen kommet: Min kjære kjæreste Johanne har bursdag! :) Gratulerer så utrolig mye, vennen! Glad i deg!

Gleder meg til å feire litt med deg i dag. Og du: Du er BEST! :)

Uheldige nettadresser

2007-08-12T11:10:00.000+02:00

Ikke alle bedrifter tenker seg like nøye om før de registrerer nettadresser. Jeg har hentet disse uheldige tilfeldighetene fra en gammel sak på bt.no.

"Who Represents?" er en database for agentene til de rike og berømte: http://www.whorepresents.com

Mange vil nok slumpe til å lese adressen som "whore presents" , eller "horepresanger".

Ser du etter en penn, finnes det mange tilbud i nettbutikken "Pen Island": http://www.penisland.net

Artig land.

Trenger du en tarapeut, kan du oppsøke "Therapist Finder": http://www.therapistfinder.com

... som også kunne vært et nettsted for folk som prøve å spore opp voldtektsmenn.

"Mole Station Native Nursery" ligger i Australia: http://www.molestationnursery.com

Mishandlingsbarnehage?

Nettstedet "Teknisk IT Support" får kanskje besøk av mange som ikke trenger IT-hjelp: http://www.tits.no

Hehehe.

Bandet "Grand Island" har denne varianten: http://www.grandisland.no

Studenters drøm!

Flere har lagt merke til NRKs program "Du skal høre mye": http://www.nrk.no/duskalhoremye

Dette står da i sterk kontrast til De ti bud.

Har du noen gode? ;)

Identitetskrise?!?

2007-08-10T12:36:00.000+02:00

Jeg har fått et brev. Et dritt-brev. Andre har også fått det. Tydeligvis har noen hacket seg inn i Tele 2s datasystem, og hentet ut personnummer og diverse informasjon om mellom 50- og 60.000 mennesker. Jeg er en av dem som er "robbet".

Jeg er litt smånervøs. Har jo hørt om tilfeller der folk blir frastjålet sin ID, og ender opp som gjeldsslaver og må slite med disse tingene hele livet, fordi tyvene aldri gir seg. Men jeg håper det ikke blir noe sånt.

Her er imidlertid hovedproblemet: Jeg har ALDRI vært kunde hos Tele 2, eller i det hele tatt vært i kontakt med dem. Hvordan i all verden kan det da ha seg at de sitter på mitt personnummer? Dette er jo rett og slett ulovlig!

Er det dette som kalles en identitetskrise? ;)

Med salmer i baggasjen

2007-08-07T20:28:00.000+02:00

Helga som gikk var begivenhetsrik, både på godt og vondt. Torsdag, etter jobb, satte jeg, Johanne og Lene oss i bilen. Målet var Lillehammer og Sang- og Musikkfestivalen. Her skulle det synges bedehussanger.

Ulykka
Vi hadde ikke kjørt mer enn en halvtime, og var ikke komt lenger enn Vaksdal da vi opplevde hva jeg alltid har tenkt på som et mareritt som sjåfør. Jeg lå rett bak en trailer i en 70-sone på vei mot Voss, da en motkommende personbil plutselig kom over i feil kjørebane og traff fronten på traileren. Traileren rakk ikke engang å bremse før det smalt. I etterkant ble det klart at jeg var det eneste vitnet som faktisk hadde sett at bilen gled over i vår kjørebane. At bilen ble slengt rundt i piruetter langs veien fikk derimot flere med seg.

Jeg var med en gang ute av bilen, og første mann bort til den smadrede bilen. I løpet av de få sekundene jeg løp gikk alle tenkelige bilder gjennom hodet. Jeg ventet å se det værste. Dessuten prøvde jeg å gjennomgå ABC for førstehjelp for meg selv.

Personskadene var helt utrolig minimale, og brannvesen var raskt på plass og fikk klippet ut sjåføren i personbilen, som satt innesperret. Etter hvert kom både ambulane og helikopet, samt politi.

Etter halvannen time var vi på vei østover igjen. Rimelig oppskakede, og jeg hadde vondt i magen og var kvalm. Tanken på å kjøre ørten mil var ikke akkurat fristende. Men etter en cola og gode pauser fikk vi etter hvert humøret opp igjen, og var framme hos Ragnar Løsnesløkken i 2-tida på natta. Her ventet også Martha Berit Belt på oss.

Takk og lov for at det gikk så godt som det faktisk gjorde.

Festivalen og han Sjølveste
Sang- og musikkfastivalen arrangeres høyt oppe på Fåvangfjellet, nord for Lillehammer. Ragnar, som til daglig er lærer på Kongshaug Musikkgymnas (hvor vi andre tre har hatt tilknytning på ulike måter), kommer herifra og sitter i styret for festivalen.

Selve konseptet er fantastisk: Gode gamle bedehus- og kristensanger hele dagen, på en utescene oppe på sætra til Løsnesløkken. 2-300 mennesker (naturlig nok flest over 50) tar seg turen opp og nyter musikk, grillmat og natur. Årets store navn var Gunstein Draugedalen - eller Sjølvesten, som de kaller ham der oppe - og jeg må si: Litt av en mann. Han trenger jammen ikke noen mikrofon, den karen der.

Vi sang og spilte og koret Sjølvesten store deler av dagen. Desverre var det kald vind, og etter hvert satte regnet inn. Vi flyttet derfor hele festivalen inn i Sportskapellet, og resten av dagen ble intimt avviklet der inne. Koselig. :) Søndagens gudstjeneste satte en høytidelig prikk over i-en.

Fra en sjanger til en annen
Det kunne kanskje vært nok for en helg, mener du? Men, nei da. Vi hadde enda et høydepunkt igjen. Hele gjengen, i det som nå hadde fått tilnavnet Kongshaug Musikklag, dro i flokk over til Ålesund på søndag ettermiddag. Der ventet det nok en konsert, om enn på en helt annen måte og innen en helt annen sjanger. Vi hadde nemlig billetter til Toto, og koste oss skikkelig der! God gjeng, og utrolig dyktige. Desverre ble ikke lyden helt god inne i Sunnmørshallen, men opplevelsen var likel stor.

Natta tilbragte vi på Stranda, hjemme i Resident Belt. Da vi kom dit var jeg helt tom for krefter. Godt å sove. :) Og mandagen brukte trekløveret fra starten av turen på å reise hjem til Bergen. Etter 1400 km var det deilig å sove hjemme i sin egen seng igjen.

Og til slutt er det verdt å nevne at vi natt til i dag hadde tropenatt i Bergen for første gang på 5 år. Det er ikke mange av dem. Faktisk har det bare vært 18 av dem de siste 100 årene. Likevel sov jeg som en unge! :)

Du æ ikkje et dyuår!

2007-08-02T10:50:00.000+02:00

Årets UL i Haugesund er over, og nok en gang må jeg erkjenne at dette er et KONGE arrangement. Hvert år kommer jeg hjem med masse inntrykk og påfyll av den gode sorten.

Til tross for dårlig vær var det få grinete folk å se. Alle så ut til å ha det bra, og lokalitetene i år var kjempegode, med alt på en plass. UL har vokst seg så stort nå, at det er få steder det er rom nok til alt og alle på en og samme plass.

Jeg og Johanne bodde hos farfar på Karmøy (telt og sovesal frister ikke særlig lenger...), og hadde hele kjelleren for oss selv. Spiste frokost der hver morgen, men ellers var vi stort sett på stevneområdet. Det var forøvrig farfar også enkelte dager, blant annet som frivillig medarbeider. Sprekt! :) Det ble en del slekt, og mange nye ansikter for Johanne. Stakkars, men hun var veldig flink! :)

Bibeltimene
Jeg hadde kanskje mest forventninger til bibeltimene, fordi de av erfaring pleier å være gode på UL. I år ble jeg likevel litt skuffet. Det ga meg ikke så mye som jeg hadde håpet. Denne sakens tittel er forøvrig hentet fra den første bibeltimen, som i stor grad handlet om at vitenskapens definering av mennesket som pattedyr ikke stemmer.

Asbjørn Handeland, som hadde bibeltimene, hadde en fantastisk måte å si dyr på (et ord han brukte mye), og lydene som kom ut av munnen hans kan vel lettest beskrives som "dyuår". Ikke temaet som engasjerer meg mest (jeg personlig synes ikke slike vitenskapelige definisjoner rokker ved verken Gud eller mennesket...), men setningen "Du æ ikkje et dyuår!" ble en gjenganger gjennom hele UL.

Kveldsmøtene
Hver kveld klokken 20 var det møter. Her var det masse folk og det hele bar preg av god musikk, god forkynnelse og i det hele tatt høy kvalitet. Høydepunktet under årets UL var for min del misjonærinnvielsen på møtet fredag. Siden jeg kjenner litt begge parene som ble innvidd, så var det ekstra flott. Og endelig har NLM begynt å våge seg utpå fornying i formen her. Innholdet er det gamle, mens formidlingen blir fornyet. Veldig flott!

Sangen og musikken
"Du bøyer deg ned og hever mitt hode.
Du holder meg fast og jeg er fri,
Din død blir mitt liv.
Du bar all min skam, jeg bæres av nåde.
Jesus du er, Jesus du er, ubeskrivelig!"

Flott sang, skrevet spesielt til årets UL.

Utrolig proffesjonelt
Selv om UL strengt tatt har som mål å være "best på innhold", så må jeg si jeg er kjempeimponert over hvor proffesjonelt også alt sammen er. Det har etter hvert blitt en god kultur her, hvor alle får levere sitt beste; den beste musikken og sangen, den beste lyden, den beste bildemiksen og det beste lyset, de beste talene og, ja, rett og slett det beste arrangementet. Håper denne utviklinga får fortsette.

UL 2008: Kongeparken
Fra og med neste år vil UL endre seg noe. Ikke i innhold, og forhåpentligvis heller ikke i kvalitet. De siste årene har stevnet vokst seg så stort at det er få steder i landet hvor det finnes haller og fasiliteter som er store nok. Dette, i tillegg til at det er en stor påkjenning for de lokale frivillige å jobbe med et så stort prosjekt, gjør at en ønsker å arrangere UL i Kongeparken permanent. Dette vil i første omgang være et prøveprosjekt, men det innebærer ihvertfall at det de neste par-tre årene vil være lolalisert i Ålgård. Spennende tanker.

Jeg gleder meg til å se hvordan det blir. Forrige UL i Kongeparken var i hvert fall min favoritt.

3 gode venner

2007-08-01T09:12:00.000+02:00

På båten i dag satt jeg rett forran 3 damer i 40-årene. De var i godt humør tidlig på morgenen, og kanskje de eneste som hadde en høylydt samtale. Det var informativt nok det, og jeg hadde nok hørt det meste av hva de sa selv om jeg hadde valgt å sitte et annet sted på båten, for noe blygsel var det ikke å spore hos disse venninnene.

Så allerede før jobb har jeg i dag lært at:

David (sønn til dame nr. 2) kunne vente seg en skjennepreken etter å ha latt kaffitrakteren stå på i natt.
At jenter som er tidlig ute med å få sin første menstruasjon, i sin tur også kommer tidlig i overgangsalderen.
Dame nr. 3 skulle fyre i peisen i kveld. Dette sa hun forøvrig 3 ganger i løpet av de ti minuttene båtturen tar. Dame nr. 1 mente at de fleste sikkert fyrte nå for tiden.
Dame nr. 1 har fått seg pulsklokke og greier. Skal begynne å trene, hvis hun nå kommer så langt da.

Hvor mye av denne informasjonen jeg egentlig trengte, vet jeg ikke. Men jeg hadde strengt tatt ikke noe valg. Ha en god dag.

Sommerferie :)

2007-07-22T10:57:00.000+02:00

Da var det endelig sommerferie på meg og. 10 dager med sol (i hvert fall så langt... kan det vare?), bilferie, UL (Ungdommens Landsmøte) i Haugesund og avslapning - alt sammen med Johanne. Blir deilig at vi begge har fri.

Fra fredag har jeg passet Balder; hunden til Solveig, sistnevnte er min kusine. ;) Skal allerede levere ham fra meg igjen i dag, men det har vært koselig. Jeg liker hunder... jeg liker dyr. Jeg er dessuten svært fascinert av mini-griser. Johanne er det ikke... ;)

I dag er det 10 måneder siden jeg og Johanne hadde vår første date. I går var vi ute for å feire dette litt, med middag på Egon og kino. Vi så "2 Days in France". Merkelig film. Litt morsom og, men ikke helt sånn vi hadde sett for oss at den skulle være. Koselig å være ute uansett!

Jeg håper jeg ser mange på UL! Det blir kanon!!

Reklame på do?

2007-07-16T10:42:00.000+02:00

I Bergen går en debatt som sikkert går de fleste andre hus forbi. Saken gjelder reklamefinansierte busskur og toaletter i sentrum.

Det hele har resultert i en rettsak mellom Bergen kommune og reklameselskapet Clear Channel. Årsaken er at kommunen trakk seg fra forhandlingene, og Clear Channel mener de derfor bør dekke kostnadene de har hatt under kontraktssamtalene. Noe kommunen nekter. Siste i saken er at Clear Channel tapte et knusende tap i Tingretten.

Men hva er det egentlig Clear Channel ønsker? Jo, de har tilbudt seg å finansiere oppsetting av og å vedlikeholde søppelkasser og busskur i hele sentrum, mot at de får ha reklameplakater på nettop disse. Lignende avtaler finnes i andre norske byer, som Oslo og Kristiansand.

I tillegg til dette har de tilbudt seg å bygge flere nye offentlige toaletter i Bergen - også her mot at de får ha noe reklame i og rundt pisserennene og båsene.

I Norge er vi utrolig redde for slikt. Reklame skal vi helst ikke utsettes for. Og jeg skjønner prinsippet om at man skal slippe å trøkkes full med reklame for dagens tilbud på Rimi mens man pisser. Men jeg kikker meg rundt i sentrum, og ser på både nedslitte, mangelfulle og hærverkutsatte søppelkasser og busskur, og jeg kan ikke skjønne at ting kan bli værre med noen reklameplakater. Dette vil jo være en avtale som sikrer vedlikeholdet, samt sårt trengt utbygging av offentlige toaletter.

Jeg har jobbet som guide for japanske turister, og mangelen på sistnevnte har vært sjokkerende for mange.

Så jeg lurer: Skader virkelig denne reklamen oss mer enn vi vinner på en slik avtale?

Tankefull

2007-07-14T19:59:00.001+02:00

Sitter på jobb. Leser aviser. Ser nyheter. Da slår det meg:

Hvorfor kan ikke alle bare være venner?

Så får det heller være at jeg blir arbeidsledig da...

Nattåpent

2007-07-13T20:10:00.001+02:00

I går kveld dro jeg, Johanne og Ingar inn til Bergen, hvor det var nattåpent. Johanne har tradisjon fra barndommen om å dra på dette, mens vi i Hauge-klanen aldri hadde vært på det før.

Konklusjonen var vel egentlig at det var masse folk (på både godt og vondt; koselig å gå rundt i gatene, men ikke fult så gøy med prøveromskøer), litt oppskrytt med alle tilbudene og ganske sosialt.

Kjørte forresten nesten på ei jente på moped i en rundkjøring på veien inn til byen. Det var ekkelt! Hun bremste ikke engang, men kom inn i rundkjøringen etter meg, på høyre side. Heldigvis gikk det bra. Fikk prøvd bremsene mine da...

Sommerens eneste bryllup for meg

2007-07-08T15:39:00.000+02:00

Jeg ble kjent med Eva Kristin på påskeleir med KREKO (Kretsungdomskoret) på slutten av 90-tallet. Siden har vi hatt varierende kontakt, og jeg hadde nok ikke vært invitert i bryllup med mindre jeg skulle være med å synge med Seraf på kaffen.

Det var i hvert fall kjekt, og brudeparet var så fine at.

Ellers består dagene mine stort sett av lek med min beste venn, Johanne. Vi har badet flere ganger i det siste (fordelen med å bo i Bergen er at vi faktisk har sommer!), og jeg må bare innrømme at hun er kjappere enn meg til å komme seg uti.

Pang sa det

2007-07-01T09:11:00.001+02:00

Jeg var i utgangspunktet flink i går. Mens Johanne var på seinvakt tok jeg for meg en del gjøremål jeg har utsatt lenge. Blant de største var å klippe hekken. Den hadde vokst godt ut i veien.

Så mens Ingar lukte ugress tok jeg fram den elektiske hekk-saksen/sagen og satte i gang. Det var tungt for armene. Tyngre enn jeg hadde forestilt meg. Men alt gikk bra. Frem til jeg var nesten ferdig.

Forlengerledningen sneik seg plutselig inn i saksa. Pang! Det gnistret og sikringer smalt. Men noe større skade enn det var ikke skjedd.

Som "mann" (derom strides de lærde) har jeg vanskelig for å godta at jeg gjorde en så slurvete feil med et elektrisk apparat. Så for å bøte på nedbrutt selvbilde og minimaliserte maskulinitets-følelse tok jeg og vasket bilen, og skiftet en frontlyktpære som var røket. Kia skulle nemlig ha 3-400 kroner for 10 minutters jobb med å skifte den. Nei takk, sa jeg. Og jammen klarte jeg det selv. Litt stolt, for det var faktisk litt krunglete å komme til. ;) hihi.

Bra Rwanda

2007-06-29T11:37:00.001+02:00

Jeg sov litt lite i natt. Ble liggende og tenke på filmen vi så i går. Hotel Rwanda, som går rett inn i starten på masakrene i landet i 1994. Bra film. Det går alltid inn på meg med sånne filmer som beskriver historisk ondskap. Og 1994 er jo ikke allverdens lenge siden heller.

I 2003 var jeg på studietur til Kenya og Tanzania med Mediehøgskolen. I Arusha i Tanzania ligger FN-tribunalet som tar for seg før-rettsakene til de som er anklaget for grusomhetene. Der satt vi og så på deler av en "rettsak".

Poenget mitt var jo egentlig at det var en bra film. Selv om den fikk meg til å bli liggende å tenke... Og så var det jo en bra tur vi hadde til Afrika også. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal til de traktene.

Det største humbug!

2007-06-29T11:22:00.000+02:00

SAS Braathens er i disse dager i gang med sin nye kampanje, med slagordet "Vi relanserer service". For å si det rett ut: For noe drit!

Etter min mening er det nettopp SAS som på 90-tallet stod for nedjusteringen av servicenivået i Norge. Etter min mening har de konsekvent og systematisk fjernet den ene servicerelaterte goden etter den andre.

Først fjernet de mat på innenlandsflygninger. Så fjernet de til og med den gratis kaffen. Betjente innsjekkingsskranker er noe en kan se langt etter på norske flyplasser. Og jeg har ikke tall på hvor mange gretne SAS-annsatte jeg har møtt på Flesland gjennom både jobb og på privaten.

Nei, æsj altså! Hele kampanjen er bare provoserende, spør du meg. De kan da virkelig ikke ta æren for å gjeninnføre noe de selv avskaffet. Det er jo overhodet ikke noe å være stolt over...

Guttekveld

2007-06-26T00:51:00.000+02:00

I ettermiddag hentet jeg Jon (mannen til Britt Ingunn, en av mine første og beste venner etter at jeg kom hit til Norge) og kjørte han hit til Ask. Både Ingar og jeg hadde frikveld, og dermed var det duket for en skikkelig guttekveld.

Jeg lagde japansk mat (oyako donburi) mens Jon og Ingar fikset snacks og hjemmelaget dipp.

Noen runder med Wii ble avløst av filmen Borat. Så endelig har jeg også fått sett den.

Gøy å få brukt engelsken litt også, selv om jeg ikke er så god.

Positivt med sommer! :)

Gratulerer

2007-06-20T20:13:00.000+02:00

Til alle dere som nå er ferdig med videregående: Gratulerer så mye! Da var det jammen sommer. :)

Grillings som avslutning

2007-06-16T10:50:00.000+02:00

Åh, så gøy! :) I går var Seraf her ute hos meg for å grille, leke og bare slappe av. Det var sommeravslutning, og dessuten en slags farvell til Roar og Silje som nå reiser til New York.

Stikkord for kvelden var: nydelig vær, masse mat, snop, Beat for Beat, Nintendo Wii, Kubbe, enda mer snop og kaker, sang, bønn, prat og latter.

Noen bilder er på sin plass. Her er vår avtroppende musikalske leder, Roar, som på sin måte viser følelser overfor Hildegunn, som fram til i vår var styreleder i koret.

Eva (som skal gifte seg 7. juli), Silje (som er gift med Roar, og som altså flytter fra oss), Rebecca (som var med i arrangementskomiteen til kvelden i går), og Hanne (som også var med i den nevnte komiteen. Hun og jeg gjorde i stand til festen i går).

Vi var ikke mange gutter til stede, men Rune er alltid trofast. Er det kanskje en dame han melder med?

Deler av gjengen, ganske tidlig på kvelden. Hvordan vet jeg det? Jeg ser bare at det er rimelig ryddig på bordet enda! ;)

Jeg er fremdeles mett! :)

Pust og pes

2007-06-15T10:04:00.000+02:00

Johanne og jeg jogget 5.000 meter i går! Det er vel det lengste jeg har jogget noen gang, tror jeg. Men ho dama er jo kjempesprek! Det var jeg som var sinken ja. I hvert fall; LITT stolt likevel! :)

Varmt og sjuk - dårlig kombinasjon.

2007-06-11T14:05:00.000+02:00

I helga som gikk ble jeg slått ut av en skikkelig air condition-forkjølelse. Jobb på lørdag kunne jeg bare glemme. Og det å være syk på tidenes varmeste junidag er ikke bare-bare. Men like fort som jeg var blitt syk, like fort gikk det over til en overlevelig forkjølelse.

Ingar kom hjem på lørdag, og med seg hadde han sin Nintendo Wii. Det er litt av en spillkonsoll. Vi hadde det utrolig gøy med deg på søndag.

Johanne har merket presset mot eksamen i hovedinstrument, og dro derfor tilbake til Kongshaug på lørdag. Mens hun var hjemme passet vi på hennes tantebarn, Sofie og Paul. Skjønne unger, men jeg var jo ganske passiv fordi jeg var syk.

På søndag var jeg bedre, og på kvelden dro jeg og Ingar på konsert med det lokale ungdomskoret Kansha. Det er nå et pikekor, med rundt 10 sangere. De gjorde en god jobb, og har blitt mye bedre siden jeg var ansvarlig for koret for 2-3 år siden. Men det skulle vel ikke overraske noen! ;)

Sing Song og bading

2007-06-08T12:14:00.000+02:00

På Nojiri, ferieplassen vår i Japan, ligger en av Japans eldste golfbaner. Den er ikke noe fancy, men ble flittig brukt av oss amatører, både privat og i turneringer.

Hver søndag ettermiddag stengte banen. Den var da reservert for den norske minoriteten blant de vel 250 hytteeierne. Men det var ikke golf det gikk i da. Nei, hele familien var invitert til "Sing Song" - en slags sang-piknik. Alle hadde med seg mat, og vi sang den ene god-sangen etter den andre der vi satt i familieklynger rundt omkring på plenen.

Hvorfor forteller jeg dette nå? Jo, fordi i går var jeg på Kongshaug, og der var årets siste torsdagsmøte. Det ble arrangert ute i parken, og mens vi satt der i en stor ring på plenen, med gitarer som klimpret til allsangen, så kom minnene strømmende på. Det var koselig.

Jeg hadde forresten også årets første bad. Det var overhodet ikke kaldt. Derfor er det litt rart at jeg i dag har vondt i halsen. For det skylder jeg heller på luftkjølinga på jobb. :)

Det google hevder jeg liker

2007-06-07T12:21:00.000+02:00

Ved å søke i google hva "Torgeir liker", så fikk jeg disse påstandene:

1) Torgeir liker de bratte, urene klyvingene og klatringene best.
2) Torgeir liker lange rødvinsamtaler om filosofi og samfunnspørsmål.
3) Torgeir liker å kalle det rævmetal, men du får finne ditt eget navn for sjangeren.
4) Torgeir liker utsikten.
5) Torgeir liker å gå opp på dødballer.

Dersom du ikke visste det altså. Mye nytt for meg selv også her! ;)

Dessuten; det første bildet som kommer opp på samme søk var dette.
Koselig? ;)

Med mold under neglene

2007-06-06T20:32:00.001+02:00

Jeg har ikke grønne fingre. Eller, kanskje jeg egentlig kunne hatt anlegg for hagearbeid og slikt, men jeg har aldri utviklet den siden ved meg selv. Hva som er ugress og hva som er vakre blomster i spirende virksomhet skiller ikke jeg fra hverandre.

Mamma har hage. Jeg passer jo denne hagen for henne. Å slå plen er en grei sak. Dessuten fikk jeg beskjert rosene hennes nå i vår. Men ellers har det vært litt overgrodd i blomsterbed hekker.

Alle nabolag har sin påpasser. Hos oss bor hun i nærmeste hus. Hun har selvpåtatt seg ansvaret for å passe på meg. Jeg tror hun vet når jeg kjører ut om morgenen og når jeg kommer hjem, når jeg står opp i helgene og hvem jeg har på besøk. Og ikke minst vet hun hva som ikke blir gjort i hagen.

Svartmaler jeg det hele nå? Det er ikke meningen. Nabokona kan nok være irriterende til stede, men hun er virkelig et godt menneske. Og hun kan dette med hage.

Så i dag har hun hjulpet meg. Jeg avtalte med henne for noen dager siden at "etter jobb på torsdag" - da skulle det skje. Og jeg er fornøyd med resultatet. Det er på ingen måter slik som når mamma steller til, men så høye mål har jeg da heller aldri hatt.

Sommer, sol og kjæreste

2007-06-03T16:34:00.000+02:00

Herlighet - for et sommervær! Vi har rett og slett hatt en fantastisk helg og en enda mer fantastisk mandag, med sol og hele pakken. Og værmeldingen sier vi skal få mer gjennom hele uka.

Johanne har hatt eksamen i dag, så hun satt i sola i helga og leste. Jeg gikk rundt og jobbet, både inne i huset og i hagen. Fikk gjort ganske mye, både hun og jeg.

Jeg jobber jo ganske mye, så det var deilig å ha en hel helg fri, for en gangs skyld. Var hos foreldrene til Johanne på lørdag og stod for grillinga der. Jolaug tok til og med i bruk den nye stekeovnen og lagde rabarbra-pai. Knallgodt, rett og slett!

I dag møtte jeg Johanne i byen etter jobb. Hun var fornøyd med eksamen. Nå er det snart ferie! Det feira vi med pizza og middagshvil på gresset forran teateret, samt (av alle ting) shopping! Storkoste oss virkelig!

Snart kommer Ingar hjem på sommerferie. Han skal bo her, og det blir kjekt. Kanskje vi får spilt litt Nintendo imellom slagene med jobb og bading?

Ellers må jeg bare vise hvor flott bilen min ble med nye lettmetallsfelger. (Ehm... vel... så "flott" som en Kia faktisk kan bli da). Hadde ikke noe valg, måtte kjøpe nye felger pga rust. Men det løfter virkelig opp looken på en bil. Det er en god bil, men nå håper jeg at de store utgiftene roer seg litt ned.

Nyter livet, har alt jeg trenger! Wow altså!

Dårlig service

2007-05-26T12:03:00.001+02:00

Når en går på restaurant er det naturlig at det koster litt. Men jeg blir så irritert når jeg ikke får valuta for pengene. Og for all del: Vann skal være gratis! Greit nok å ha flaskevann som alternativ, men de kan ikke nekte folk vann fra springen, dersom de ønsker det.

Jeg og Johanne (hun pene, vet du) var på en "japansk" restaurant i går. Sumo heter den, og ligger i sentrum. Men siden sist jeg var der var maten blitt dyrere, og jeg var ikke noe fornøyd med servicen heller. Jentene som jobbet der var rett og slett frekke. Johanne syntes jeg overreagerte en smule, og sannsynligvis hadde hun helt rett. Men jeg var sliten, og så må vi ikke glemme at jeg, med min bakgrunn, er svært opptatt av dette med service. Det skulle vel bare mangle på en japansk restaurant at servicen er god!?

Til slutt: Når jeg betaler med kort, så er det flere og flere steder de sier: "tast inn totalt beløp, og deretter koden". En sånn fisking etter tips (som forøvrig ikke er en del av norsk kultur eller lønnsnivå) hører ingen steder hjemme! For å si det sånn: Servetrisa var ikke noe blidere når vi gikk og hun så at hun hadde fått 0 i tips.

Ordene

2007-05-15T18:23:00.000+02:00

De første ukene man jobber på TV 2-huset i Bergen, så er det en hel jobb bare å lære seg hva alle forkortelsene står for. Det er nemlig slik at ingen orker/har tid til å snakke i hele setninger her på bygget. Jeg tenkte du kunne få lære noen av de forkortelsene jeg bruker hver dag:

SAR: Dette er meg. Forkortelsen stammer fra tiden da TV 2 startet i 1992, og de hentet begreper fra "moderkanalen"; dansk TV 2. Begrepet betyr forøvrig Service Apparat Rom.

HK: Hovedkontrollen. Det er her selve TV 2 og alle dens kanaler sendes ut til de tusen hjem. Når jeg begynte på huset i desember hadde vi 2 HKer. Nå har vi 6, alt i alt.

MK: Dette er også meg. Mediekontroller heter det. Noe som forøvrig er heeeeelt tåpelig. Kontroller er vel ikke noe norsk ord?!? Jobben består i hvert fall i å ta opp på server programmer som skal gå i reprise.

MM: Medie Manager. Disse gjør egentlig litt av den samme jobben som jeg gjør i SAR. SAR kjører taper, mens MM jobber på data og mer digitale formater.

LK: Linjekontrollen. Her legges linjer på satelitter og slikt klart for ting som kommer inn på huset; om det seg være direkteinnslag i nyhetene eller nyhetsinnslag fra distriktskontorene våre, eller fotballkamper osv osv.

TK: Teknisk Kvalitetskontroll. Når jeg har tatt imot et program som skal gå senere på kvelden (disse lages ofte i Oslo, og sendes på linje over til meg), så leverer jeg tapen til TK, slik at de kan sjekke at alt stemmer, samt å legge den inn på server.

SAR jobber tett med alle disse, i tillegg til selve nyhets- og sportsdesken. Så her i TV 2 treffer jeg masse folk. Det er jo gøy. :)

Ung til sinns?

2007-05-12T14:20:00.000+02:00

Halveis til 50... En kvart hundre år.

Jeg er ikke lenger i begynnelsen av 20-årene, men i midten av dem.

Huff da. Men takk for alle gratulasjoner! Jeg føler meg jo ung. Ung kjæreste hjelper på! ;)

Ta en titt på denne fine hilsenen.

Gaver på dagen:
Fra Gud; Johanne og solskinn. ;)
Fra Johanne; Slaske-bukse, kino (Mr. Bean) og en hel dag sammen.
Fra Johanne sine foreldre; Rose, middag (grillings!) og kake.
Fra Ingar; Harry Potter-film.
Fra Harald og Hanne; En tegneseriebok.
Fra Reidun og Kristian; Vet ikke helt enda... tror det kommer noe klær.
Fra mamma og pappa; 500 kroner.
Fra farfar; 300 kroner.

Tusen takk!

Jeg; en leder?

2007-05-11T08:30:00.000+02:00

I går ble jeg, fullstendig overraskende, valgt til styreleder i Seraf. Føler meg ikke veldig høy i hatten i møte med den oppgaven. Men jeg tror styret i sin helhet blir bra, så da er det vel ingen problem?!?

Spennende blir det ihvertfall. Og nok av utfordringer, sikkert. Første oppgave for styret blir å finne en musikalsk leder til å overta etter Roar.

Lite om mitt liv, mer om Johanne sitt :)

2007-05-10T09:08:00.000+02:00

Johanne er for tiden aktiv med å ta russeknuter, og i natt sov hun i en rundkjøring. Det er ikke ofte jeg snakker med henne klokken 7 om morgenen, men det gjorde jeg i dag. Og ikke nok med det, hun var jammen opplagt og giret også! ;) Hun hadde tatt to knuter i natt; Tilbringe en natt i rundkjøring, og å døgne. Bra gjort, syns jeg!

Når en er russ kommer kanskje kontrastene mellom det å være kristen og ikke ekstra sterkt til syne. Det fikk gjengen i rundkjøringen i natt oppleve. Johanne kunne fortelle om Os-russ så fulle at de knapt kunne gå, som ravet rundt og stupte med hodet først i asfalten, og som likevel syntes det gøyeste i verden var å kaste egg og sprute øl på de som lå i rundkjøringen. Morro? Neppe!

Jeg tror likevel Johanne sitter igjen med masse positivt etter natten også. Å se hvordan natt går over i dag er ikke noe et B-menneske gjør hver dag. Og måten alle forbipasserende sjåfører hilser og tuter oppmuntrende på er en gøy annerkjennelse. Postdamen stoppet til og med og leverte en fersk avis til gjengen ved daggry.

Dette tyder på at denne slags knuter er gøy for alle parter - det er en utfordring for de som skal gjennomføre det, og det er morsomt for omgivelsene. Dessuten gir det vel bedre minner enn at det eneste du husker fra tida var at du lå med hue i en grøft?!?

Ikke alle russ er idioter, nemlig!

Russetid... for noen

2007-04-28T16:24:00.000+02:00

Johanne er i Kragerø på Russetreff. Men hun er syk... stakkars!!!

Jeg jobber... som vanlig. Æsj! Sliten nå.

Fint bilde? ;)

Jeg er glad i den jenta der, altså!!!

Something...

2007-04-20T18:55:00.000+02:00

Presset fra Fotballen

2007-04-13T00:31:00.000+02:00

Påsken er jo definitivt over. Unødvendig opplysning for de fleste, tenker jeg. Men jeg har ikke fått oppdatert så masse fra siste halvdelen av den. Jeg og Johanne var på Røros, hos min bror Presten Harald og hans prestefrue og prestedatter. Det var utrolig koselig, og vi slappet skikkelig av, selv om det var surt og kaldt ute. Johanne har skrevet mer om turen vår.

Men vi måtte hjem igjen... jeg jobbet på de rødeste dagene i påsken. Det innebar også at jeg var på jobb ved Tippeliga-start på mandag. Det var hektisk, det! TV 2 var faktisk live på lufta på hele ti kanaler på en gang da, og vi fikk hilsen fra vår tidligere sjef Kåre om at han var stolt over prestasjonene! :)

Jobb ja... jeg skal få opplæring i Media Manager nå. Har vært flink og hinta om at jeg gjerne kunne tenke meg å jobbe som det, så nå får jeg det som jeg vil! Skal være litt det og mest SAR fremdeles.

Og selv om Reidun synes jeg skriver for mye om bilen min her, så må jeg få nevne en ting til! Jeg er dritlei av å skifte dekk nå. På ei uke var 2 av mine splitter nye dekk flate! Det viste seg at det var ventilene som ikke var på sine beste, og jeg fikk bytta de. Takk for seg!

Sånn forøvrig: Det blir lite bilder her på bloggen for tida. Kameraet mitt ligger nemlig hos min søster og de i Arna. Og de pusser opp, så der er det med andre ord ikke så lett å finne noe som helst. hihi.

Er du i Bergen? Kom i Norkirken klokken 18 på søndag. Da er det stor-gudstjeneste, og vi i Seraf skal både synge for og med de fremmøtte!

Vann

2007-04-03T17:44:00.000+02:00

I dag har vi hatt med oss Lene og vært i Vannkanten. Sklier, dragsug og boblebad er bare noen av stikkordene. Kjempegøy! Lene måtte gå før meg og Johanne, men vi to gjenværende gikk på Peppes og spiste pizza.

Nå ligger Johanne og sover litt. Helt utkjørt, stakkars! ;)

I morgen reiser vi til Røros på ferie. Blir veldig kjekt, og vi gleder oss masse!

Påskelige begivenheter

2007-04-02T11:44:00.000+02:00

Påsken har hatt en knallstart for meg. Her skal du få innblikk i noen av tingene jeg og Johanne har funnet på siden jobb og skole tok en pause fredag ettermiddag.

Fredag: Som en del av 6 månederspresangen fra meg til Johanne hadde jeg skaffet 2 billetter til "Ylvis III". Begge er ihuga fans av disse to brødrene, men ingen har tidligere sett dem live. Jeg har ikke lest noen kritikker eller omtaler om showet på forhånd, men selv synes jeg det var morsomt. Begynte litt tamt, men tok seg absolutt opp. Kunne kanskje vært litt mer sammenheng/rød tråd mellom sketsjene, selv om ting som "Pingu Show" og Sondre Lerche-parodi absolutt står stødig for seg selv.

Lørdag: Jeg var i skikkelig barneselskap, da nevøen min, Benjamin, fylte 3 år! Det var veldig koselig og, ikke minst, deilig flott vær! Etterpå var jeg og Johanne på tur i Lien; skogen her på Ask. Utrolig flott. Gleder meg til det blir varmt nok til å bade i fjellvatnet og. Johanne, på sin side, har jo badet hver uke siden skolen startet i høst. Sykt hva enkelte er stae nok til å gjennomføre.

Søndag: Ja, i går var det duket for Kjærlighetens Skidag! ;) I Eikedalen var det sol og bare deilig! Alt som hører med til en påsketur på fjellet var representert! hihi.

Så langt, så vel! Og ferien har jo bare såvidt begynt!

Jeg; en FrPer?

2007-03-29T10:54:00.000+02:00

Jeg ble rystet! ;) Så på nyheter en dag, og fant meg selv sittende og nikke meg enig i uttalelser fra - hold deg fast - Siv Jensen!

Saken var OL-søknaden som alle krangler om. (Det høres virkelig ut som om vi allerede har fått OL 2018, og at vi nå bare må bestemme oss for hvor vi vil legge det. Ehm... ja...). Ihvertfall: Ho Siv mener vi ikke bør søke i det hele tatt. Argumentene hennes var at vi sliter med resursfordelingene på flere plan her i Norge; eldreomsorg, skole, veier osv osv. Men når det blir snakk om å bruke 9,3 milliarder skattekroner på et sportsarrangement (som garantert ikke kommer til å gå med overskudd), da har plutselig politikerne penger i flust. Det er virkelig noe som skurrer.

Jeg skjønner at det vil være en god måte å markedsføre norske fjell og fjorder, troll og hulder, snø og vakre mennesker på, men seriøst; det må vel finnes billigere måte å lage reklame på?

Jeg er ikke motstander av OL i seg selv. Det er både gøy og bra og binder nasjoner sammen. Men kanskje ressursbruken og det kommerse har tatt litt overhånd?!? Jeg tror ihvertfall, sammen med Siv, at det finnes bedre - mye bedre - ting å bruke penger på.

Jeg er altså rystet (fint ord! ;) hehe), men kanskje egentlig mest fordi jeg sa meg enig med FrP.

Mine tikken-ting

2007-03-24T21:01:00.000+01:00

Det herjer og går, denne tikken-greia her i bloggeverdenen. Jeg får gjøre min plikt, og ramse opp mine 6 ting som folk (kanskje) ikke vet om meg:

1)Ordensansen min har ingen grenser. Til og med plastposene mine (sånne butikk-poser til å ha i søppelbøtten) er det system i... jeg knytter dem slik at de blir lettere å få tak i når jeg stikker hånden inn i skapet under vasken.

2)Jeg snorker. (Kanskje ikke noen hemmelighet for de som har delt rom meg meg på leir og korhelger, men men...)

3)Jeg misliker sterkt kjedemail og gjør-dette-du-og... sånn som denne bloggetikken. (Takk skal du ha, Totli...) :P

4)Noe av det mest romantiske jeg vet er stjernehimmel.

5)Jeg har fremdeles ikke bodd lenger i Norge enn jeg har utenfor.

6)Det beste jeg vet å ha på mammas nybakte brød er; smør, brunost og honning. Det er FESTmåltid det!

Fornøyd folkens? Noen som visste alt dette? Jaja... jeg får tikke noen jeg og da. Men før jeg gjør det, vil jeg bare beklage at dere er de "utvalgte". Altså: Ingar, Alfred Georg, Johanne Pauline, Silje, Margrete og Sveinung "har an". (Blir spennende å se hvem som faktisk gidder...).

Her er forresten reglene for bloggetikken: Bloggere som blir tatt må skrive seks rare ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har an", og lister navnene deres. Etter at detet er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Lykke!

2007-03-23T11:27:00.000+01:00

6 fantastisk lykkelige måneder så langt, og flere skal det bli! :)

Gla i deg, Johanne Pauline!